I starten av april fremmet regjeringen et forslag om
endringer i valgloven. I det nye forslaget foreslås det at pressen ikke skal få
tilgang til valgdagsmålingene på forskudd mot sperrefrist.
Presseorganisasjonene har reagert sterkt på forslaget, og forventet
at kontroll- og konstitusjonskomiteen la opp til høring.
I forrige uke ble det
klart at det ikke blir høring i komiteen, og at det vil komme en innstilling
innen 21 mai. Foreløpig dato behandling i Stortinget er satt til 4. juni.
Jurist i Presseforbundet, Kristine Foss, forteller til
Medier24 at presseorganisasjonene nå istedenfor er invitert til et møte med
komiteen 13. mai.
– Dette er en sak som er viktig for mediene, derfor ba vi om
en høring. Nå blir vi sånn sett hørt, når vi får et møte med komiteen,
forteller hun.
– Samfunnet taper
Hun legger til at det er viktig for organisasjonene å få
legge fram sitt syn.
– Vi er uenig i at det ikke finnes måter å regulere hvem som
får tilgang til tallene i forkant.
Til møtet er alle presseorganisasjonene invitert, i tillegg
til NRK, TV 2 og
– Vi ønsker å sikre at flest mulig av de som jobber «hands
on» med disse tallene er med på møtet for å vise hvordan tallene ivaretas, sier
Foss og legger til:
– Det er viktig at komiteen forstår de praktiske
konsekvensene av dette lovforslaget. Det er samfunnet som taper. Det er
samfunnet som vinner på at de redaktørstyrte mediene får tallene og analysene i
forkant og kan presenterer dem klokken 21.
– Faren for feil øker
Foss påpeker at selv om det ikke står noe i dagens lov om
pressens tilgang, men at det er etablert praksis at mediehus kan inngå avtale om
å få tallene halvannen time før.
– Faren med at redaktørstyrte medier ikke får tallene i
forkant er at det både tar lengre tid å få presentert tallene for befolkningen.
I tillegg øker faren for at man publiserer feil, for man har mindre tid til å analysere
og prioritere, sier Foss og legger til:
– Seere og lesere er vant til få disse tallene klokken 21.
Det er ikke realistisk at mediene da venter en time med å publisere.
I lovforslaget skriver utvalget
at det har blitt vanskeligere å håndtere ordningen med sperrefrist, fordi
medielandskapet har endret seg.
«Det har også vokst fram ulike
«alternative» medier og profesjonaliserte blogger, som ikke nødvendigvis følger
pressens etiske regelverk, men som likevel kan hevdes å være en del av
sekkebetegnelsen «pressen», heter det i teksten.
Foss legger til at organisasjonen forstår bekymringen, men
mener det ikke er tilfelle.
– Det er flere andre områder hvor man har klart å lage en
håndterbar avgrensning. Domstolene forholder seg for eksempel til redaktørstyrte
medier som følger Vær varsom-plakaten.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
