– Risikoen for desinformasjon er en globaltrussel som må ta på største alvor.
Det sa direktør Mari Velsand i Medietilsynet under innspillsmøte om arbeidet med digital motstandskraft i regi av Kulturdepartementet.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery har fått ansvaret for å koordinere regjeringens innsats for å styrke befolkningens digitale motstandskraft mot desinformasjon og uønsket påvirkning.
Hun er klar på at det er et stort oppdrag, og invitert alt fra presseorganisasjoner til teknologigigantene inn til et innspillsmøte.
– Før var det slik at det vi så var sant. Det vi nå ser, er ikke alltid sant. Det er en krevende verden å leve i, sa Jaffery fra talerstolen.
– Må reguleres bedre
Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening uttalte at det kan være fristende å ty til regulering i møte med misbruk av kunstig intelligens og påvirkningskampanjer.
– Men å regulere seg bort fra usannheter og feilinformasjon er umulig. Det er dessuten skadelig for det norske demokratiet, sa Kjelling Nybø under innspillsrunden.
Hun advarer sterkt mot å opprette myndighetsorganer som på noe vis forvalter hva som er sant og usant i offentligheten.
– Da lager vi løsninger som har alle muligheter for å bygge ned det vi egentlig ønsker å bygge opp.
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund trekker fram at man i dag ikke har innsikt i hvordan desinformasjon sprer seg i sosiale medier.
– Det må bøtes på. Plattformenes innflytelse må reguleres bedre, sa Floberghagen.
Hun peker på en implementering av forordningen i EU, Digital Service Act (DSA), som viktig, men utfordrer regjeringen til å gå enda lenger.
– DSA åpner for forskertilgang, men det er ikke nok. Vi oppfordrer regjeringen til å gå foran for å sikre at journalister og faktasjekker får samme tilgang.
Presseforbundet foreslår at den nasjonale koordinatoren legger fram en årlig rapport for å sikre at DSAs krav til åpenhet også gjelder norsk innhold.
Floberghagen trekker fram Medietilsynet som en mulig nasjonal koordinator.
– Strider mot vår kjernevirksomhet
Rune Hetland fra Landslagets Lokalaviser oppfordret norske styringsmakter til å vise handlingskraft, og advarte mot å ikke komme på etterskudd ved implementering av tiltak som EU vedtar.
– Tech-gigantene som ikke har redaktøransvar stikker av med digitale annonseinntekter, men har likevel vesentlige konkurransefordeler. Det er ikke bærekraftig, sa han.
Google Norge-sjef Tine Austvoll Jensen fortalte at arbeidet med å øke den digitale motstandskraften er viktig.
– Google sitt formål er å organisere verdensinformasjon, og gjøre den allmenn og universell tilgjengelig og nyttig. Feilinformasjon strider mot vår kjernevirksomhet, sa Jensen.
Faktisk-redaktør Stian Eisenträger fortalte at medieselskapets kompetanse innenfor kritisk medieforståelse, faktasjekk, verifisering og analyse blir stadig mer etterspurt av flere aktører.
– Det henger blant annet sammen med utviklingen av kunstig intelligens, og den raskt omskiftelige sikkerhetssituasjonen i verden, sa han.
– Vi mener at et oppskalert Faktisk er en del av svaret på utfordringene samfunnet vårt står overfor, og vi har ambisjoner, vilje og kompetanse til å ta et enda større ansvar.
Han sa også at innsatsen mot feilinformasjon i dag er underdimensjonert.
– Spesielt trengs det en større, systematisk satsing på verifisering og deteksjon, både av desinformasjon og innhold skapt ved kunstig intelligens, sa Eisenträger.
– Kommer ikke til å lage et forbud
Kulturministeren var fornøyd med innspillene hun fikk, og synes det var et godt møte.
Hun understreket at arbeidet nå vil fortsette, men at de ikke kommer til å løse det til våren.
– Kan du si noe om tidslinjen for dette. Når kan vi forvente oss noe konkret?
– Det er litt som at du ikke kan vedta at folk ikke skal være rasister. Desinformasjon er mye forskjellig. Vi kommer ikke til å lage et forbud på den måten. Å forby meninger vi er uenig i er ikke poenget ved å motarbeide desinformasjon, svarer Jaffery til Medier24.
Hun forklarer at prosessen innebærer et pågående og dynamisk arbeid.
– Jeg kan ikke forskuttere hva regjeringen kommer til å beslutte, men dette danner et viktig grunnlag for hva vi skal gjøre videre.
Under innspillsmøtet ble redaktørstyrte medier trukket fram som en av kjernepilarene for å skape motstandsdyktighet mot desinformasjon. Samtidig opplever samtlige medier store kuttrunder og nedbemanninger i disse dager.
– Hva tenker du om det i denne sammenhengen?
– Norge har et stort mediemangfold. Det er blant annet på grunn av den måten vi gir mediestøtte til også. Vi er med å bidra til det mangfoldet. Jeg mener vi ikke har store grunner til å gjøre store endringer i det systemet.
Kulturministeren trekker fram at det er mange grunner til den økonomiske situasjonen i dag, blant annet konjunktur.
– Dette er noe alle selskaper må ta innover seg. Så er jeg opptatt av at vi må ivareta redaktørstyrte medier, fordi de er noe av svaret på den desinformasjonen vi ser.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no