Khrono-journalistene Torkjell Trædal (t.v) og Mats Arnesen står bak Khronos artikler om falske universiteter, drevet av norske statsborgere.

Skjermbilde: SKUP

Khronos journalister avslørte falske universiteter - denne teknologien brukte de for å finne svar

Torkjell Trædal og Mats Arnesen forteller hvordan smarte apper gjorde deres journalistiske arbeid enklere.

Even Hye T. Barka Journalist

Publisert 15.04.2021 - 11:41

Denne artikkelen er over to år gammel.

I fjor kunne avisen Khrono gjennom flere saker fortelle hvordan norske statsborgere skal ha drevet falske universiteter, som deler ut kompetansebevis og doktorgrader mot betaling i Midtøsten.

Under første dag av årets SKUP-konferanse, fortalte journalistene Torkjell Trædal og Mats Arnesen om hvilke digitale verktøy de brukte for å komme til bunns i denne saken.

Et av disse, var tjenesten HT Track, som lar brukeren laste ned nåværende versjoner av et nettsted, slik at man kan få tilgang til informasjonen, selv om den slettes fra nettet.

Dette opplevde de to Khrono-journalistene underveis i arbeidet sitt, og oppfordringen om å sikre viktig informasjon for ettertiden var derfor klar.

– Vi vil understreke viktigheten av å gjøre backup av ting på nettet. Det er ikke sikkert at det som ligger der i dag, også gjør det i morgen, sier Torkjell Trædal.

Khrono lanserer app: – Ønsker å gi leserne våre beskjed om at det skjer ting i avisen

Trædal peker også på at det er viktig å strukturere all informasjonen man finner, når man jobber journalistisk med et stort prosjekt.

– Vi har på den harde måten lært at bedre struktur og orden i mappene, kan være lurt, sier journalisten lattermildt.

– Mange timer foran skjermen

Mye informasjon i dette sakskomplekset har vært tilgjengelig åpent tilgjengelig på nettet, ofte på arabisk.

Derfor har Khrono tidvis benyttet seg av tolker i arbeidet med sakene.

Andre ganger, har de også fått hjelp av Google Translate, som har en funksjon der man kan ta bilde av et dokument, for så å få det oversatt.

– Vi har brukt mange timer foran skjermen med Translate, og med å få skjermbilder oversatt der, sier Trædal.

I arbeidet med disse sakene, har det også tidvis vært utfordrende for Khrono-journalistene å komme i kontakt med kilder, både i Norge og i utlandet.

– Vi har primært brukt Facebook og lagt til folk der, men også brukt tjenester som Whatsapp, IMO og Telegram for å komme i kontakt med folk, sier Mats Arnesen.

Arbeidsledigheten gikk på helsen løs for journalisten Kristina (28): – Alt annet forsvinner når jobben ryker

Han forteller også at de har brukt mye tid på å finne telefonnumre til potensielle kilder på nettet, men at dette også har vært vanskelig.

– Det er jo ingen tjenester som 1881 i Midtøsten, så det har vært mer utfordrende enn det vanligvis er, sier Arnesen.

Gjennom å legge til et telefonnummer og så sjekke det i melding- og ringetjenesten Whatsapp, får man imidlertid ofte tilgang til personens profilbilde, og personens egen biografi.

Slik kan man sjekke om man har funnet riktig telefonnummer, om enn med et lite forbehold om at profilen som vises også kan være falsk. Appen lar deg samtidig se om den du har prøvd å kontakte, har lest meldingen din.

Brukte innsynsretten

Under sitt innlegg på SKUP-konferansen, fortalte Arnesen og Trædal også om hvordan de har brukt innsynsretten, for å finne svar i denne saken.

Ettersom noen av aktørene som omtales i Khronos saker, også har drevet sin virksomhet fra Storbritannia, har også opplysninger fra det britiske handelsregisteret vært til stor hjelp.

– Det ene er at det er noe mer åpent, og at man får mer gratis der enn man vanligvis får med Brønnøysundregisterne. En annen ting er at man får tilgang til selskapers historikk, noe som hjalp oss veldig, sier Arnesen.

Nå håper de to journalistene at erfaringene de har gjort seg i arbeidet med sakene, vil kunne hjelpe andre til å lage god journalistikk.

– Vi håper at noen av grepene vi har presentert i dag kan være til hjelp for noen av dere i arbeidet fremover, sier Arnesen til slutt.