Hvis man skal snakke om digre kantiner, er Schibsted blant de største.
Her er det stort, luftig, fullt av folk, og som utenforstående kan det være greit å ha med seg kartleser, spesielt hvis du vil rekke å faktisk spise.
Medier24 anmelder medie-kantinene:
Medier24-journalist Torill Henriksen har tidligere jobbet
som kokk innen flymat-catering, og laget mat for både charter og første klasse.
Tjuefire-office manager Anette Nodeland har flere års erfaring fra hotell- og
restaurant-bransjen. Sammen har vi tatt med oss glimtet i øyet og sjekket ut
mediekantinene hos de store mediehusene og konsernene.
For det er kanskje ikke helt intuitivt hvor man skal finne alt. Fire-fem øyer med ymse mat uten noe synlig form for system – man kan fort ende opp med å traske fram og tilbake på jakt etter hummus. Vi er særs glade for at vi valgte å bestille lunsj med guidet tur.
Det skal sies at vi er åpne for at alle ansatte i A55 får utlevert kart over hva som finnes på de forskjellige stedene i kantina når de starter.
Om ikke annet er det godt med plass, og ganske godt utvalg av salater og tilbehør.
Grønnsaker i skåla
Prisen er heller ikke avskrekkende, og Schibsted er høflig nok til å la «vanlige mennesker» betale det samme som de ansatte i A55. Det settes pris på. Og ut ifra hva vi forstår er det bare å forsyne seg til man skammer seg, både av varmt og kaldt.
Dagens hovedrett var pasta carbonara. En rett som kan være utfordrende for et storkjøkken, men hvor Schibsted klarer seg bra. Fin mengde saus, greit kokt pasta, sprøtt bacon og fin mengde saus. Veldig god smak!
Vi roser Schibsted sitt initiativ om å ha grønnsaker i suppeskålaFoto: Torill Henriksen
En annen ting vi biter oss merke i, er dagens suppe. Ikke suppen i seg selv, men det at de har valgt å legge grønnsaker i hver enkelt skål. Dette må vi bare rose! For hvor irriterende er det ikke å stå å grave nede i suppe-dunken for å prøve å finne spor av grønnsaker.
Sild til folket
Også Schibsted har gått for fancy-vann. Både agurkvann og ananasvann var å finne, selv om vi uansett gikk for juice. Men de får bonus for forsøket.
Schibsted har i likhet med NRK en forkjærlighet for sild. Og for all del! Sunt, tradisjonsrikt, og det er sikkert noen som liker sild. Men vi får assosiasjoner til et frokostbord i romjula i Namsos. Det er ikke noe å sikte etter.
Vi observerte også en litt underlig makrell-rett, som i utgangspunktet så veldig delikat ut, helt til man leser skiltet og innser at det er makrell. Men kudos for å unngå hermetikkbokser.
Det er ikke manko på sild hos SchibstedFoto: Torill Henriksen
Utvalget med salater, grønne retter og pålegg er ellers bra, og vi klarer fint å navigere allergener.
Vi velger oss også en liten omelett-bit som reklamerer med at det er med majones. Litt usikker på hvor majonesen er, eller om dette er en fiffig måte å si at «vi har tilsatt olje til eggene, så det er basically majones». Men god var den!
Men pasta, sild, suppe, majones og kartleser betyr ingenting hvis ikke servicen lever opp. Og her blir det toppkarakter.
Etter lunsjen går vi for å kjøpe en kaffe, og her blir vi møtt av en smileblid servitør, som nesten gjør det fristende å foreslå for sjefen at Tjuefire kan flytte til Schibsted-bygget. Det gjør i alle fall at vi går derfra med et smil.
En ganske god carbonara og en omlett, visstnok med majones hos SchibstedFoto: Torill Henriksen
