Redaktør i Os og Fusaposten, Jostein Halland (til venstre), ansatte Martine Håland som ungdomsredaktør for å kapre flere unge lesere.Foto: Jan Magnus Weiberg-Aurdal
Os og Fusaposten ansatte egen ungdomsredaktør for å lokke til seg unge lesere. Slik gikk det
– Vi fant ikke nøkkelen for å kapre unge lesere, men vi gjorde noen gode erfaringer.
Å treffe unge lesere og brukere er noe fleste mediehusene sliter med og er opptatt av.
Det gjelder også lokalavisen Os og Fusaposten, som midt under koronapandemien iverksatte et eget prosjekt for å gjøre noe med dette.
Med 500.000 kroner i støtte fra Medietilsynet - og som en forlengelse av av Landslaget for lokalavisers innovasjonsprogram - ansatte nemlig avisen Martine Håland som en egen ungdomsredaktør i 2020.
Jobben var en prosjektstilling over et år på 60 prosent, og Håland fikk en egen underside med egen layout på nett og papir, for å fylle med saker til og om ungdommene i nærområdet.
Målet var å rekruttere nye lesere i alderen 16 til 24 år, samt å oppnå høyere nettrafikk i samme lesergruppe. Os og Fusaposten har i dag en snittalder blant sine lesere på voksne 65 år.
I tillegg ønsket avisen å få flere av de unge leserne til å tegne abonnement.
Redaktør Jostein Halland er helt åpen om at de ikke nådde målene helt.
– Når det gjelder nettrafikk og abonnement så var vi forsiktige optimister. Vi visste at det ville være vanskelig å få trafikken til å gå i taket, og få abonnementstallene til å øke, forteller han til Medier24.
Halland legger til at avisen likevel opplevde en generell økning i lesertallene på nett, men bare ikke i den aldersgruppen.
– Vi vet dette er en utfordrende aldersgruppe å nå ut til. Men vi har som lokalavis et samfunnsoppdrag, og det er verdt å prøve å nå de unge på deres arena, uavhengig av sidevisninger og abonnement, sier Halland.
Han legger også til:
– Vi fant ikke nøkkelen for å kapre unge lesere, men vi gjorde noen gode erfaringer.
Bedre kildenettverk
Blant disse erfaringene var et bedre og utvidet kontaktnett med flere ungdommer enn tidligere.
Det har gitt flere tips, bedre kildenettverk og større godvilje i ungdomsmiljøene, forteller Halland.
– Dette er også en viktig del av samfunnsoppdraget, og det mener jeg vi har lykkes med. Vi nådde de unge på deres arena, ga dem en plattform, utvidet kontaktnettet vårt, og vi er blitt mer synlige og tydeligere i aldersgruppen, sier han.
– Det håper vi skal gi effekt på sikt. Både for oss som avis, men også at de har fått en relasjon til oss. Når de en gang skal etablere seg i nærområdet, så vet de om oss, legger Halland til.
Håland selv er også fornøyd med året som ungdomsredaktør.
– Jeg synes det var et kjempespennende år. For meg er det relasjonene som har vært det viktigste å etablere. Det er veldig vanskelig å måle unge lesere av lokalaviser. Mange bruker for eksempel foreldrenes abonnement, sier hun til Medier24.
– Den relasjonen vi har skapt med ungdomsmiljøet, og den kontakten vi har fått og bygd. Den kan ikke erstattes i tall, slik jeg ser det, sier Håland.
Selv knyttet hun til seg fire unge frilansere som bidro til innholdet på ungdomsportalen. Mesteparten av journalistikken sto hun imidlertid for selv.
Ellers brukte hun mye tid på å snakke med ungdommene selv på skoler og ungdomsklubber, og bygge opp tillit.
– De unge kan være litt skeptiske til avisen. Derfor måtte jeg bruke tid på å gjøre de trygge, snakke med dem og høre hva som skjer, forteller Håland.
Hun var også raus med å gi ungdommene gjennomlesning av saker, og lyttet til innspill.
– Man merker at når de unge blir trygge på deg, at de åpner seg mer. Unge tenker for eksempel kanskje ikke alltid over hva de sier. Da er det viktig å høre med dem om det er greit at jeg skriver dette og omtaler dette, sier hun.
Håland lot også være å endre ungdommenes sitater til «voksenspråk».
– Det er viktig å la ungdommens stemme komme frem. La de få si ting på sin måte, og skrive det på sin måte. Ingenting er kleinere for en ungdom enn at de blir omformulert som om de er 60 år når de snakker, sier hun.
Håland er også klar på hvilket råd hun har til andre lokalaviser som vurderer en lignende satsing:
– Bare gjør det! Hvis man bare oppretter en egen kanal på nettavisen for de unge, med tilpasset stoff for unge, så viser det uansett at man engasjerer og bryr seg om det ungdommen har å si, sier hun.
Hålands prosjektstilling gikk ut i fjor høst, og hun har nå flyttet til Lillehammer for å studere.
Os og Fusapostens ungdomsredaksjon og -portal består likevel, og en av de faste journalistene skal følge den opp fremover, forteller Halland.
Han utelukker ikke at avisen vil søke støtte og ansette en egen ungdomsredaktør igjen.