I oktober 2021 døde fem mennesker på Kongsberg etter å ha blitt angrepet av en mann.
I den forholdsvis lille kommunen, skulle lokalavisen Laagendalsposten prøve å formidle det store dramaet, og alt som fulgte etterpå.
Redaktør Jørn Steinmoen mener avisen lærte mye av det som skjedde.
– Vi har hatt en beredskapsplan for ulykker og katastrofer. Den har ligget i skrivebordsskuffen, og vi har ikke trent på den. Det er en veldig dårlig idé, sier Steinmoen til Medier24.
Og fortsetter:
–Det er viktig å oppdatere planen med jevne mellomrom, og trene på den, slik at man mentalt er forberedt på hva som kan skje, sier han.
Vil trene på «skarpe» situasjoner
Steinmoen mener også at hendelsen på Kongsberg har vist ham hvor viktig det er å ha en sterk desk på plass når det koker for reporterne i felten.
Selv sendte de tre personer til sentrum, før den nå siktede mannen ble pågrepet av politiet.
– Vi lærte hvordan vi burde styre nettdesken. Man må sørge for at innhold blir publisert, og at det blir breddet ut. Der kom vi til kort de første timene, sier Steinmoen.
– Hvordan kan man egentlig trene på en slik ekstrem situasjon som den dere opplevde?
– Der synes jeg Espen Sandli i Drammens Tidende har sagt det på en god måte. Man må bruke hendelser som skjer i lokalsamfunnet og sette ekstra mannskap på sakene. Man trenger ikke publisere alt, men slik får man trent på «skarpe situasjoner» sier Steinmoen.
Et annet alternativ er å spesifikt sette av tid til å trene. Det kan være utfordrende, sier Steinmoen.
– Nyhetsbildet krever sitt, og ofte kan det være vanskelig å finne rom til å sette av tid til det.
– Kreves enorme ressurser
Da Medier24 intervjuet Steinmoen i oktober, dagen etter at angrepet hadde funnet sted, skrøt han av samarbeidet med Drammens Tidende og Nettavisen.
Det gjør han også denne gangen.
Amedia-avisene sendte nemlig et stort antall journalister til Kongsberg for å bistå søsteravisen Laagendalsposten.
– Jeg er glad for at vi tok kontakt med dem og fikk til et samarbeid, fordi det kreves enorme ressurser i når en så stor katastrofe skjer. Å ha tilgang på mye mannskap, er en stor fordel.
Steinmoen peker også at det var til hjelp at DT- og Nettavisen-reporterne hadde større kompetanse med slike krimsaker enn det Laagendalsposten selv hadde i redaksjonen.
– Vår store fordel var den lokale kunnskapen. Å kunne sette sammen team og jobbe på tvers av kompetanse og erfaring var fantastisk, selv om det er et absurd uttrykk å bruke i denne katastrofen.
Redaktøren har også latt seg imponere stort av hvordan alle reporterne vokste under den massive oppgaven.
– Det var en bratt læringskurve, men det er utrolig hvor mye kunnskap folk greide å tilegne seg, og å se hvordan de vokste. I en slik sammenheng ser man hvor mye gull det bor i reporterne våre, sier han.
