Dagbladet påtroppende redaksjonssjef, Jørgen Gilbrant, mener mediene burde unnlate å ta med kandidater som åpenbart ikke er kvalifiserte til jobbene de har søkt på, når de omtaler offentlige søkerlister.
Temaet er aktualisert gjennom mediedekningen av Jens Stoltenbergs søknad til jobben som ny sentralbanksjef denne uken.
Noen kan ha søkt for å oppfylle NAV-krav, mens andre har søkt for moro skyld, påpeker Dagbladet-journalisten, som også har skrevet om saken i sosiale medier.
Gilbrant sier han så vitsing rundt ukvalifiserte søkere til den mye omtalte jobben som sentralbanksjef. Her kunne mediene spart seg for å publisere listene i sin helhet, mener han.
– Man kunne gjort jobben med å redigere NAV-søkerne og dem som søker på gøy. Da blir stoffet bedre å lese. Man trenger ikke publisere navnene til folk som åpenbart ikke er aktuelle for jobben, sier Gilbrant til Medier24.
Han understreker også raskt:
– Mediene er i sin fulle rett til å både be om innsyn og å publisere listene. Det er jeg selvsagt ikke imot.
– Usikker på om det er godt stoff
– Til noen offentlige stillinger får man kanskje et hundretalls søkere. Hvordan skal mediene vite hvilke søkere som er reelle, og hvem som ikke er det?
– Jeg er usikker på om det er fruktbart å publisere en liste med flere hundre søkere, eller om det er godt stoff. Der må man gjøre det man vanligvis gjør med journalistisk stoff, sier Gilbrant.
Og forklarer:
– Man må se om det er interessante navn på listene, og kanskje snakke med dem, eller gjøre et poeng ut av det. Man bør ikke bare publisere lister med hundre navn.
Gilbrant påpeker også at det å stå utenfor arbeidslivet ofte er tøft nok i seg selv.
– Jeg er usikker på om mange nok journalister har stått utenfor arbeidslivet, og vært i NAV, til å skjønne hvordan det er, sier han.
– Har laget sinnssykt god journalistikk
På spørsmål om hvorvidt offentlighet i mediene kun skal gjelde for noen, og ikke for andre, svarer Gilbrant:
– Nei, absolutt ikke. Som jeg sier er mediene i sin fulle rett til å publisere listene. Jeg skulle bare ønske at man gjorde den samme journalistiske jobben som man gjorde i alle andre sammenhenger.
– Aftenposten publiserer for eksempel ikke alle stortingsrepresentantenes reiseregninger, selv om de er i sin fulle rett med det. Aftenposten har jobbet med journalistisk det, og laget sinnssykt god journalistikk.
Gilbrant påpeker også at folk kan ha ulike grunner til å søke mange jobber. Blant annet krever noen NAV-kontor at man søker på et visst antall stillinger.
– Er det da arbeidsreglene som er problematiske?
– Jeg er politisk journalist og har ikke interesse av å diskutere NAV-regler. Om alle reiseregningene mine og dine ble publisert, kunne man kanskje funnet noe som noen synes var dumt, eller kanskje noe feil, sier Gilbrant.
Og viser igjen til Aftenposten som eksempel:
– Aftenposten har skrevet om det de har funnet ut om misbruk, ikke publisert alle reiseregningene.
