Aftenpostens avsløringer om reiseregningene til stortingsrepresentantene har rullet og gått i lang tid – og ble blant annet hedret med diplom under årets SKUP-pris-utdeling.
Tirsdag skriver Aftenposten-journalist Henning Carr Ekroll at journalistene som jobber med prosjektet har mottatt reiseregninger, hvor flere detaljer er sladdet.
Det gjør det svært krevende å bruke den samme metoden de har brukt til nå i prosjektet.
– Jeg har ikke sett at de har gjort dette før. Så vidt jeg vet er dette ny praksis, sier Carr Ekroll til Medier24.
– Kunne ikke laget sakene
Carr Ekroll forteller at økt sladding av detaljer i reiseregningene til stortingsrepresentantene vil gjøre det mer krevende å ettergå legitimiteten i kravene.
– Slik vi har jobbet med dette prosjektet, har vi hatt et større datasett med en oversikt, og så bedt om de konkrete bilagene om vi har funnet noe konkret vi ønsker å se nærmere på. Når detaljer i de konkrete bilagene sladdes, gjør det mer krevende å ettergå om reisene faktisk har funnet sted, sier han og legger til:
– Vi kunne ikke ha laget de sakene vi har laget til nå, om alle bilagene hadde vært sladdet.
Carr Ekroll understreker at han ikke ønsker å spekulere i motivet for sladdingen, og at han selv har fått oppgitt paragraf 13 i Offentlighetsloven, som omhandler taushetsbelagte opplysninger, som bakgrunn for hvorfor opplysningene er sladdet.
– Så vil jeg anta at Stortinget vil påberope seg legitime grunner til hvorfor de har sladdet disse opplysningene. Men konsekvensen av dette er at vi som journalister ikke har muligheten til å ettergå reiseregningene til de stortingsrepresentantene Stortinget finner det naturlig å unnta detaljer om, sier han.
Han har ikke tro på at noen klage vil føre fram, men kommer til å benytte seg av muligheten.
– Jeg kommer nok til å klage, men det er ikke mange ganger tidligere jeg har fått medhold i at jeg likevel bør få tilgang til taushetsbelagte opplysninger, sier han.
– Ingen ny praksis
Seksjonsleder Roger Fretheim i Seksjon for representantordninger ved Stortinget, opplyser til Medier24 at det ikke er noen ny praksis.
– Stortinget har ingen ny praksis. Grunnen til at så mye er sladdet her er at vi, i samsvar med fast og langvarig praksis, sladder hjemmeadresse og adresse til pendlerbolig av sikkerhetshensyn, skriver seksjonsleder Roger Fretheim i Seksjon for representantordninger i en e-post til Medier24 via Stortingets kommunikasjonsavdeling.
Carr Ekroll sier at om dette har vært «fast og langvarig praksis» har den ikke nødvendigvis vært konsekvent.
– Jeg vet at det har vært reiseregninger tidligere hvor adressen til stortingsrepresentanter har vært usladdet, enten i selve regningen eller i bilag. Jeg registrerer at Stortinget gir det svaret de gir, men jeg opplever dette som en mer restriktiv praksis, sier han og understreker at adresser til stortingsrepresentanter er opplysninger som ofte er offentlig tilgjengelig.
– MDG: – Pinlig signal
Stortingsrepresentant for Miljøpartiet de Grønne (MDG), Une Aina Bastholm, skriver i en e-post til Medier24 at hun mener en potensiell innstramming er et pinlig signal å sende fra landets nasjonalforsamling.
– Det er et pinlig signal dersom Stortinget strammer inn på innsynet i reiseregninger etter Aftenpostens mange, gode og alvorlige avsløringer om juks med reiseregninger, og etter nye undersøkelser som viser at tilliten til toppolitikerne nå er rekordlav, sier hun og fortsetter:
Une Bastholm – her fra når hun legger fram MDGs (Miljøpartiet De Grønne) sitt alternative statsbudsjett.Vidar Ruud / NTB scanpix
– Jeg kan ikke forstå at det ikke går an å finne en løsning som ivaretar offentlighetens krav på innsyn i stortingsrepresentantenes bruk av offentlige midler, og som samtidig sikrer privatlivet til representantene.
Hun varsler samtidig at hun vil ta opp dette med Stortingets presidentskap, som et ledd i en større intern gjennomgang Stortinget har av egne regler og systemer rundt reiseregninger.
– Jeg kommer til å ta opp dette med Stortingets presidentskap når jeg møter dem på fredag. Vi i Miljøpartiet De Grønne vil ha mer, ikke mindre åpenhet. Jeg jobber nå for at alle partiene på Stortinget skal pålegges åpenhet på detaljert regnskaps- og bilagsnivå. Hadde det vært opp til meg, hadde også alle partigruppene hatt åpne lobbyregistre, slik MDG har, skriver hun.
Hun peker på at tilliten til det politiske systemet, også er avhengig av at den uavhengige pressen får tilgang til informasjonen de har krav på.
– Jeg mener at vi som stortingsrepresentanter har et ekstra stort ansvar for å være åpne om vår bruk av det offentliges penger. Tilliten til det politiske systemet avhenger av at vi skal kunne ses i kortene, og demokratiet er avhengig av at journalistene får tilgang til informasjon som gjør dem i stand til å være vaktbikkje overfor makta, skriver hun.
