Dette mener Dagbladet-journalisten er den mest oppskrytte kvaliteten: – Her møter jeg meg selv altfor ofte i døra

Jonas Giæver forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 28.05.2021 - 06:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det sportsjournalist i Dagbladet, Jonas Giæver, som svarer på Medier24s seks spørsmål om alt fra undervurderte og oppskrytte kvaliteter, og favorittspørsmål.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist?

– At jeg generelt er nysgjerrig. Jeg liker å finne ut av ting, og jeg tror det overføres godt over til journalistikken. I tillegg så har jeg nok fått nok erfaring til å si at jeg kanskje har utviklet fenomenet «nyhetsteft» også.

– Har du et favorittspørsmål som ofte gir gode svar?

– «Hvorfor det?», er veldig undervurdert som oppfølger, føler jeg. Jeg tror at de virkelig gode sakene, enten det er «breaking news» eller en dybdesak skal gi leseren noe mer enn bare overskriften. Det kan tidvis være krevende, men jeg tror ett av målene med journalistikk er at man skal passe på at spørsmålet «hvorfor?» besvares så godt som mulig.

#MinMetode:

Dette er DT-journalistens favorittspørsmål: – Ikke noe tvinger frem det uventede svaret på en bedre måte

– Hva skulle du ønske du fikk mer tid til i hverdagen som journalist?

– I disse dager så skulle jeg likt å være mer ute i felt. Det er jo stadig krevende med tanke på de tidene vi lever i, men jeg savner veldig det å være på sportsarrangement eller kunne møte intervjuobjekt i person oftere.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Etterrettelighet. Da snakker jeg ikke nødvendigvis bare om hvordan man behandler informasjon, eller hvordan dette håndteres inn i saker og stoff man leverer, men litt hvor etterrettelig man er til de menneskene man snakker med som utleverer denne informasjonen.

– Jeg kan kunne snakke for meg selv her, men jeg har opplevd kilder og hovedpersoner i saker som er enormt skeptiske til journalister på bakgrunn av tidligere erfaring. Jeg tenker at man gjerne vinner litt på å være litt medmenneskelig også, selv om jeg samtidig forstår presset man kan føle på hva angår å lande saker. Dette vil alltid være en vrien balansegang, men det burde kanskje ikke være det?

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Rettskriving. Og her møter jeg meg selv altfor ofte i døra! Jeg får prøve å unnskylde meg selv med at det nok kommer av entusiasme, og at det tidvis går litt fort i svingene når man kjenner pulsen stiger litt i visse saker. Men her kan nok jeg, og sikkert flere andre også, bli en del bedre.

– Hva burde norske medier dekket mer av?

– Psykisk helse. Det er altfor lite fokus på å rive ned stigma og tabuer knyttet til temaet, og belyse at dette er et samfunnsproblem som er enormt mye større enn vi anerkjenner det for å være.

– Det kan ikke være sånn at medier blir interessert hver eneste gang noen tar livet sitt, eller at man har litt ekstra fokus på det hver gang det er verdensdagen for psykisk helse. Jeg tror mediene her kan spille en langt større rolle i å skape åpenhet, aksept og fjerne den frykten og vegringen mange der ute sitter med rundt denne tematikken.