Frontsjef i Drammens Tidende, Erik Sergio Auklend.
Frontsjef i Drammens Tidende, Erik Sergio Auklend.

#MinMetode:

Dette er DT-journalistens favorittspørsmål: – Ikke noe tvinger frem det uventede svaret på en bedre måte

Erik Sergio Auklend forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

Publisert Sist oppdatert

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det frontsjef i Drammens Tidende, Erik Sergio Auklend, som svarer på Medier24s seks spørsmål om alt fra undervurderte og oppskrytte kvaliteter, og favorittspørsmål.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist?

– Jeg er en av de som hater å tape i noe som helst. Det finnes historier om at jeg har kommet til kort i både kortspill, Monopol og i yrket mitt - og ikke fått meg selv til å ta tapet med fatning. Dette kan også være en negativ egenskap, men i en jobb hvor det er utrolig stor konkurranse, tror jeg det er et fortrinn. Det gjør at jeg evner å tvinge frem saker der andre kanskje har vært før eller gitt opp, og at jeg alltid ønsker at DT skal være først med det beste - helst med min byline. Jeg tror mange som er litt som meg kan kjenne seg igjen i det.

– Har du et favorittspørsmål som ofte gir gode svar?

– Det må bli et todelt svar her. Det ene jeg pleier å gjøre er å spørre «hva mener du med det»? Stadig sjeldnere møter man folk som snakker rett fra levra - det florerer med innlærte fraser som man har lært på kurs et sted. «Hva mener du med det» påpeker at jeg ikke er helt fornøyd med svaret jeg fikk, og vil vite mer. Det andre jeg gjør - som er noe smertefullt å lære, men veldig nyttig - er ikke å stille spørsmål, men å være stille noen sekunder. Ikke noe tvinger frem det uventede svaret på en bedre måte enn å være litt pinlig. Da skjer det noe hos de fleste. Takk til redaktør Espen Sandli for å ha lært bort sistnevnte.

– Hva skulle du ønske du fikk mer tid til i hverdagen som journalist?

– Jeg kunne godt tenkt meg å lese mer. Rett og slett bli et mer opplyst menneske. Ingen er fullt utlærte, ikke noensinne. Det kunne dreid seg om å forstå mer av hverdagen rundt oss, eller fordype meg i historikk, eller bare for å ha det gøy. I hverdagen blir det en del «armer og bein» der man må levere innen noen timer - noe jeg også trives med, bare så det er sagt!

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Her måtte jeg tenke litt. For journalister er som folk flest - de er veldig forskjellige. Jeg tror det handler om det å kunne snakke med folk. Det siste året har vi blitt utfordra på det å ikke kunne se alle vi prater med, eller kunne være tilstede på det som skjer. Jeg føler selv at jeg ofte legger merke til hvem som er flinke til å snakke med kildene, få dem til å bli komfortable, få ut det lille ekstra. De journalistene har ofte et mega-fortrinn. Det inngir tillit, noe man så klart må gjengjelde i sitatsjekker og så videre, men det er viktig å ville og kunne prate.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– «Du er så flink til å skrive, du burde bli journalist». For min del syns jeg det er mye viktigere å være interessert i å prate med folk enn å kunne skrive pent eller spennende rent språklig. Sistnevnte kan læres, men å være opptatt av folk må ligge litt i deg fra før, mener jeg.

– Hva burde norske medier dekket mer av?

– Så mye og så mangt. Her syns jeg det blir vanskelig å peke på ett tema. Selv kunne jeg tenkt meg å lese mer om ungdom; tankene deres, væremåten, trendene, ikke-trendene. Det gjør noe med en noenogtredveåring å se at «nå er jeg ikke helt med lenger». Man klarer ikke å følge alt hele tiden, som man kanskje gjorde før. Det syns jeg er spennende.

Powered by Labrador CMS