Fra journaliststudent i Darlington til første sommervikariat i Akersgata. I den svarte sekken lå det et intervju som skulle forandre hennes liv for alltid, ifølge Jane Throndsen selv.

Mitt sommervikariat:

– Jeg fikk sitatet, oppslag og Dagbladet fikk kraftig reprimande dagen derpå

Det hele startet med en millionselgende suksessforfatter, en grusom avvisning og en klok bror, er tittelen Jane Throndsen selv ville valgt når hun forteller om sin første sommer i mediebransjen.

Publisert

Medier24 fortsetter spalten «Mitt sommervikariat», der vi inviterer medieprofiler til å dele litt om sitt første sommervikariat i bransjen.

Denne gangen er det kommunikasjons­direktør i Schibsted Media, Jane Throndsen, som står for tur.

– Hvor og når var ditt første sommervikariat? 

– Dagbladet, 1993

– Hvordan fikk du jobben? 

– Jeg studerte journalistikk i England. Vi fikk en oppgave på skolen: Skriv et stort intervju. Jeg kommer fra Kongsberg, en liten by hvor drømmer vokser seg store bak fjellene. 

I Darlington, mest kjent for en bankraner som senere bygget en fotballstadion, intervjuet de fleste grønnsakshandleren på hjørnet. Men jeg tenkte at her er gode råd dyre og ringte skuespillerkompisen min i London, som hadde et forhold til datteren til bestselger-kongen Ken Follett, og spurte om han, vær så snill, kunne spørre om journaliststudenten der i nord kunne få et intervju. 

Det fikk jeg. Tre timers togtur til en restaurant på ærverdige Kings Road, bevæpnet med opptaksutstyret til musikerkjæresten, sønderknust av prestasjonsangst, møtte jeg opp så tidlig at jeg rakk å røyke 18 filtersigaretter før forfatteren selv ankom stedet. Han, som nå har solgt nesten 200 millioner bøker på verdensbasis, var mild og full av gode historier.

Litt senere denne våren skulle jeg på praksisplass hjemme i Norge hos VG. Jeg tilbød dem intervjuet, men featuresjefen takket høflig nei; han mente Kenneth ga for lite av privatlivet. Full av fortvilelse ringte jeg broren min. Han sa: “Gå til Dagbladet med intervjuet.” Som sagt, så gjort. Sjefen der gispet da hun leste. Hun mente dette var gull og spurte samtidig om jeg hadde søkt sommerjobb. Det hadde jeg ikke. “Det synes jeg du skal,” sa hun. Sånn startet eventyret.

– Hvem ble du kjent med som du fortsatt har kontakt med? 

– Jeg fant kjærligheten i Dagbladet, både til journalistikken og til han som ble mannen min. Fadderen til tvillingene våre fant vi der, og mange av de som i dag er mine, og våre, aller beste venner, er fra tiden i Dagbladet. Fellesskapet ble bygget gjennom tusenvis av timer på jobb i jakten på de beste sakene, gjennom kveldsskift, reportasjeturer, elleville dager på desken, og noen intense kvelder på Tostrupkjelleren.

– Gjorde du noen tabber? Hvis ja, hvilke?

– Absolutt. Den eneste og vanskeligste veien til læring er tabbene:  

Så, drikk med måte.

Det var sommerfest, og jeg hadde jobbet helt inn mot deadline og var derfor altfor sent ute. Mens jeg fønet håret, fylte jeg et glass med Ouzo, den greske likøren med lakrissmak som gir enhver sommervikar en følelse av at de snart skal ta sats.

Jeg ankom festen og fikk umiddelbart dansefot. Det hele kulminerte i et skandaløst fall over både sjefen og keyboardet. Jeg fikk et øyeblikks klarsyn mens jeg badet i skam, og kastet meg inn i første og beste taxien hjem etter en kort, men brutalt minneverdig debut på Dagbladets sommerfest

– Hva husker du best?

– Det var sensasjon og fete typer den sommeren på 90-tallet; verdensstjernene U2 skulle komme til Oslo. Vi kvesset pennene, fant fram telelinsene og la oss på hjul. De ga en konsert som la Valle Hovin flatt. Vi fikk i oppdrag å få en kommentar fra irene før de satte seg i privatflyet og forlot landet. Vi raste avgårde til militærflyplassen på Gardermoen, løp ut av bilen og møtte en jernring av vakter. Jeg så The Edge i badekåpe på vei mot flyet, smatt ut ei bakdør, løp mot gitaristen og kastet ut et spørsmål. Sekunder senere ble jeg lagt i bakken av en sikkerhetsvakt. Jeg fikk sitatet, oppslag og Dagbladet fikk kraftig reprimande dagen derpå.

– Hva er det viktigste du lærte som sommervikar?

 Ingen er bedre enn laget!

– Hva er dine tips til årets sommervikarer? 

– Vær alltid oppdatert.

Utgjør en forskjell – for mediet du jobber i og laget du er en del av.

Bedre å komme med tre halvgode ideer, enn ingen. 

Spør, spør, spør! Fast ansatte elsker vikarer som vil sparre og ber om råd, mye, mye heller enn de som later som om de er verdensmestre.

Be andre se over saken din – ha en kompis som kan gi tilbakemeldinger før du publiseres.

Finn deg en regnværsvenn – en som gir deg kraft og solskinn når oppgavene kan virke overveldende.

Bruk kraften i gruppa. Unn hverandre suksess. Bær drakta med respekt og ydmykhet.

Språk er makt, og djevelen er i detaljene.

Og sist, men ikke minst: Som Pølsa Pettersen ville sagt det: Vær den beste utgaven av deg selv.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS