Medier24 fortsetter spalten «Mitt sommervikariat», der vi inviterer medieprofiler til å dele litt om sitt første sommervikariat i bransjen.
Denne gangen er det ansvarlig redaktør i Avisa Oslo, Eirik Hoff Lysholm, som står for tur.
– Hvor og når var ditt første sommervikariat?
– Som purung journalist jobbet jeg omtrent alle dager gjennom sommeren et par år på rad, men jeg var faktisk aldri ansatt som sommervikar. Gikk rett inn i fast jobb som journalist i Nordlandsposten med første kveldsvakt samme dag som jeg hadde siste eksamen på videregående skole. Deretter jobbet jeg hele sommeren uten fri.
– Før det hadde jeg frilanset og vært tilkallingsvikar med så mange timer at jeg i praksis nesten jobbet fulltid på kveld og helg ved siden av videregående, russetid og en stadig mindre prioritert fotballkarriere.
– Etter hvert bodde jeg nærmest i redaksjonen. Var der på ettermiddagene etter skolen og på sommeren var jeg der ofte fra tidlig morgen til avisa gikk i trykken kl. 22.00. Så sto jeg nede i kjelleren i trykkeriet og ventet på beviset av dagens arbeid. Det var helt magisk å få den ferske avisa i hånden, samtidig som vi kunne lese konkurrenten Nordlands Framtid som ble trykket i nabobygget. Det var ei fantastisk tid. Lærerikt, spennende og veldig, veldig gøy, men neppe i tråd med arbeidsmiljøloven!
– Hvordan fikk du jobben?
– Min barndomskompis Pål Johan Karlsen, som nå er redaktør i Psykologisk.no, hadde fått foten innenfor døra i Nordlandsposten, og han sikret meg mitt første frilansoppdrag. Før det hadde vi sammen skrevet for Bodø/Glimts kampprogram. Vi var veldig tidlig ute med å ville bli journalister.
– Hva husker du best?
– Først og fremst husker jeg den unge gjengen som var i Nordlandsposten den gang. Redaktør Iver Hammeren hadde samlet et team med veldig unge og ambisiøse journalister og fotografer. Mange av dem preger fortsatt norske avisspalter. Jeg lærte for eksempel utrolig mye av den litt mer erfarne Robert Veiåker Johansen de første årene. Vi jobbet mye og sov lite, og selv om jeg bodde hjemme, tror jeg mamma først og fremst fulgte med på hvor jeg var gjennom å lese bylines i avisa.
– Videre husker jeg spesielt en sak som lærte meg at ingenting er umulig om man bare prøver hardt nok. Omtrent direkte fra russetiden min, startet VM i fotball i USA. En fredag morgen ble det litt fleipete sagt i redaksjonen at det hadde vært kult om vi kunne fått et lørdagsintervju med en av stjernespillerne til avisa dagen etter. Det ble sagt på spøk, men jeg tok utfordringen. Siden Norge allerede var utslått, men svenskene var på vei mot VM-sensasjon, bestemte jeg meg for å få fatt i Sveriges største stjerne. Satt i telefonen en halv dag, fikk hjelp av en ansatt i Sveriges fotballforbund som muligens hadde litt sansen for Nord-Norge, og til slutt fikk jeg gjennomført et kvarters “featureintervju” med den heteste svenske stjernespissen på hans hotellrom i USA. Det ble store øyne i redaksjonen da lørdagsavisa kom fersk opp fra trykkeriet, med et helsides intervju, der nordlendingene fikk svar på hvilken bok han hadde lest på hotellrommet i USA, hvilken film han hadde sett sist og hvordan gutta fikk tiden til å gå mellom kampene.
– Et godt stykke fra god lokalavis, kanskje, men likevel et bevis for at man ikke må gi seg!
– En annen episode jeg husker sterkt, var fra like før den sommeren, akkurat på vei inn i russetiden. Jeg var, nær sagt som alltid, i redaksjonen da det kom inn melding om at det hadde vært en dødsulykke. Det viste seg fort at en kompis av meg hadde omkommet da bilen han var passasjer i havnet i vannet.
– Vaktsjef og flere andre i redaksjonen ivret etter at jeg måtte skaffe et intervju med nære kompiser av meg som hadde kjørt i bilen som kom etter.
– Heldigvis hadde vi en klok nyhetsredaktør i Kjell Hugvik, som senere har gjort solid lederkarriere utenfor mediebransjen. Kjell oppfattet hva som var i ferd med å skje gjennom sin åpne kontordør, kom ut i redaksjonen og fikk stoppet forsøkene på å sende en guttunge i sjokk ut for å intervjue venner i sorg. I tillegg tok han seg tid til en god prat med meg, og sendte meg deretter hjem i stedet for ut på jobb. Jeg lærte både presseetikk og litt om livet av Kjell den dagen.
– Hvem ble du kjent med som du fortsatt har kontakt med?
– En hel haug med dyktige folk som jeg møter i mange sammenhenger fortsatt, og enda flere som jeg ser på Facebook. Reidun Kjelling Nybø var for eksempel klubbleder i Nordlandsposten den gangen. Senere fikk jeg som styreleder i Norsk Redaktørforening gleden av å lede henne som generalsekretær i foreningen.
– I tillegg var jeg allerede året etter, som 20-åring, på plass i BA i Bergen. Også der i fast jobb, men absolutt med en opplevelse av å tilhøre sommervikarteamet og det unge miljøet i avisa. Derfra har jeg enda flere venner og kontakter, og jaggu var det også blant de unge BA-vikarene jeg fant kona mi som jeg fortsatt er gift med!
– Etter at vi i Avisa Oslo flyttet sammen med resten av Amedia i Tollgaarden, minnes jeg også daglig på den første sommeren i BA. Min første kompis der ble nemlig en smørblid sommervikar fra Farsund, Morten Karlsen, som er akkurat like blid når jeg nå møter ham i heisen som er i gangen mellom redaksjonene til AO og Nettavisen.
– Gjorde du noen tabber? Hvis så, hvilke?
– Mange. Det pinligste var da jeg kom tilbake til redaksjonen etter en av mine første jobber med blank film i kameraet. Den opplevelsen rammet selvtilliten hardt, men Robert Veiåker Johansen ga meg en solid peptalk, viste meg en gang til hvordan jeg skulle bruke kameraet, og så var jeg snart ute på neste jobb.
– Hva er det viktigste du lærte som sommervikar?
– Jeg tror det viktigste jeg lærte meg tidlig, var at jeg måtte stille med mange egne ideer og komme meg ut av kontoret og møte folk. I tillegg fikk jeg en slags grunnopplæring i det som var avisbransjen den gangen. Jeg var med på alt, fra å sortere i skuffene med bildearkivet til at jeg løp opp og ned trappene mellom desken og trykkeriet med det som skulle bli avissider.
– Hva er dine tips til årets sommervikarer?
– Still med egne ideer, vær ivrig og nysgjerrig, og kom deg ut av kontoret for å møte mennesker. I tillegg kan det være greit å huske at de beste sakene kan komme av at du stiller riktige oppfølgingsspørsmål. Så lytt til hva folk sier til deg mens du intervjuer dem, og ikke bare på båndet etterpå!
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
