Norsk Journalistlag vil endre Grunnloven: – Det er et hull der

Norsk Journalistlag ønsker å grunnlovfeste at allmennheten kan søke innsyn i rettsdokumenter.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 27.08.2021 - 10:28 Sist oppdatert 27.08.2021 - 10:41

Denne artikkelen er over to år gammel.

Under torsdagens innspillsmøte til Ytringsfrihetskommisjonen kom Norsk Journalistlag (NJ) med et forslag om å gjøre endringer i Grunnloven som gjelder dokumentoffentligheten i rettspleien.

Grunnlovens § 100 opererer i dag med to former for informasjonskrav: Ett for forvaltningen og ett for rettspleien.

Retten til innsyn i dokumenter gjelder imidlertid bare i forvaltningen, ikke i rettspleien.

NJs egen advokat, Ina Lindahl Nyrud, er klar på at tiden er overmoden for en endring i Grunnloven.

– Det er et hull der. Grunnloven skal gjenspeile den reelle lovgivningen. Offentlighetsprinsippet, som er regulert i Grunnloven, er jo både dokument- og møte offentlighet. Dette gjelder i forvaltningen, men også i rettspleien. Det blir en sovende grunnlov, som ikke stemmer overens med det som er det virkelige grunnprinsippet, sier Nyrud til Medier24.

– Vi ønske å fremheve dokumentsoffentlighet i rettspleien som en grunnleggende verdi i journalistikken i et demokratisk samfunn.

Bekymret for pressens kildevern etter nytt lovforslag: – Det blir ofret

Ønsker tydeliggjøring

Nyrud påpeker at det har vært en omfattende rettsutvikling når det gjelder allmennhetens innsynsrett i rettsdokumenter de siste årene.

– Nyere rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Høyesterett slår fast at det her har vært et paradigmeskifte i spørsmålet om befolkningens og journalistenes innsynskrav. Dette mener vi også må synliggjøres i Grunnloven vår.

Hun viser til saken som gikk til Høyesterett etter at Riksadvokaten ikke ville gi VG fullt innsyn i saken om håndtering av tjenestevåpen i politiet.

Ifølge Nyrud operer EMD i større grad enn tidligere med interesseavveining, hvor de ser på formålet med innsynet, den allmenne interessen og vektlegger vaktbikkje-rollen til mediene i større grad.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen gjelder som norsk lov, etter menneskerettsloven § 2.

Nyrud håper nå at Ytringsfrihetskommisjonen skal følge opp forslaget, som også den forrige kommisjonen diskuterte

– Som advokat så tror jeg alltid at tydelige og ordentlige lover vil tydelig gjøre overfor dem som ikke kjenner regelverket eller har forståelsen av alvoret. Vi ønsker å heve det opp til der det hører hjemme fordi det er en menneskerett.

Ønsker ny kildevernmodell

Sammen med forslaget om endring i Grunnloven ønsker også NJ en ny kildevernmodell, med tre elementer.

De ønsker å lovfeste en taushetsplikt om kildens identitet i medieansvarsloven.

De vil at det også skal etableres et bevisforbud, hvor det bli forbudt å benytte informasjon, som kan avsløre en kilde, som bevis gjennom hele rettshåndhevelsen.

NJ vil også at taushetsplikten, etterforskningsforbudet og bevisforbudet skal behandles etter de samme svært strenge kriteriene for når det kan vurderes unntak fra vernet om anonyme kilder.

Ytringsfrihetskommisjonens utredning skal legges fram som en NOU innen 1. mars 2022.