Norsk Journalistlag reagerer på nytt lovforslag: – Uforståelig

NJ mener nytt lovforslag om statsansattes verv og økonomiske interesser er for vagt og uforpliktende.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 13.01.2022 - 11:01 Sist oppdatert 13.01.2022 - 11:09

Denne artikkelen er over to år gammel.

I sommer kom Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) med et forslag om en lovhjemmel om registreringsordning for statsansattes verv og økonomiske interesser.

En slik ordning finnes allerede for regjeringsmedlemmene, stortingsrepresentantene, dommerne og enkeltpersonene i kommunene, fylkeskommunene og de kommunale selskapene.

Advokat i Norsk Journalistlag (NJ), Ina Lindahl Nyrud, er klar på at en slik ordning er viktig for journalister som trenger bedre arbeidsverktøy for å kartlegge problematiske bindinger og eierinteresser i det norske samfunnet.

– Innsyn i statlig ansattes verv og økonomiske interesser kan blant annet bidra til å gjøre det enklere å vurdere hvorvidt det foreligger inhabilitet eller særinteresser hos de statsansatte, sier Nyrud til Medier24.

– Journalister kan for eksempel undersøke om statlig ansatte fatter upartiske beslutninger om norsk næringsliv som er upåvirket av deres private interesser, fortsetter hun.

Norsk Journalistlag vil endre Grunnloven: – Det er et hull der

– Uforståelig

NJ mener likevel at forslaget fra KDD ikke er godt nok.

I sitt høringssvar skriver fagforeningen at den gir altfor stort rom for skjønn.

I lovforslaget åpnes det opp for at virksomheten selv skal vurdere om det er nødvendig å innføre en registreringsordning og hvilke stillinger som skal pålegges en registreringsplikt.

Virksomheten skal også selv vurdere hva slag verv og økonomiske interesser som skal omfattes.

Det betyr at informasjonen kan havne i den ansattes personaldatasystem, mener Nyrud.

– Det er uforståelig. Med en så vag og uforpliktende ordning, forsvinner hensikten med registreringen, er beskjeden fra NJs advokat.

Hvis lovforslaget skal bidra til å fremme offentlighet og tillit til statsforvaltningen, mener Nyrud det må legges opp til en løsning med et åpent og søkbart register over statsansattes verv og økonomiske interesser.

I sitt høringssvar foreslår NJ at det bør gjennomføres i et sentralt register.

«Den ideelle løsningen med en samlet oversikt er teknisk uproblematisk og ikke belastende for de ansatte, og det foreligger ingen personvernbegrensninger på handlingsrommet for dette», skriver NJ.

– I strid med personopplysningloven

Medier24 har vært i kontakt med KDD og forelagt kritikken fra NJ.

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i kommunal- og distriktsdepartementet hadde ikke anledning til å gjøre intervjuet på telefon, men svarer skriftlig til Medier24.

Hun påpeker at det er viktig at befolkningen kan ha tillit til at ansatte i sentrale stillinger i staten ikke har bindinger eller særinteresser når de behandler saker.

Samtidig påpeker Gjul at de fleste statsansatte ikke har ansvar eller arbeidsoppgaver som tilsier at det er nødvendig å registrere deres verv og økonomiske interesser.

– En registreringsordning som gjelder for alle statsansatte vil ikke være hensiktsmessig, og derfor i strid med personopplysningloven, skriver Gjul.

Det er den enkelt virksomhet som har best oversikt over ansvar og oppgaver som er knyttet til hver enkelt stilling, mener Gjul.

– Vi foreslår derfor en ordning der virksomheten selv gjør den konkrete vurderingen. Departementet vil utarbeide retningslinjer virksomhetene kan følge når de skal vurderer dette.

Hun mener hensynet både til den enkelte ansattes personvern og til at opplysningenes som gis ut er riktige, tilsier at offentligheten får tilgang til opplysningene gjennom å søke om innsyn etter offentleglova.

– Her bør meroffentlighet være hovedregelen. Dette vil sikre allmenheten mulighet for innsyn, samtidig som sensitive opplysninger ikke kommer på avveie. Gjennom en slik ordning kan den ansatte også være sikker på at personopplysninger slettes og ikke kommer på avveie etter at arbeidsforholdet er opphørt, skriver Gjul.