Forfatter med PFU-klage mot VG etter psykiater-saker

Neste uke skal 14 saker opp i Pressens Faglige Utvalg (PFU). 

Blant sakene som skal opp er en klage fra forfatter Hilde Rød-Larsen mot VG. Hun har klaget inn avisen for brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 3.3 om premiss for intervju og 3.9 om hensynsfull arbeidsprosess. 

Rød-Larsen ga i august i fjor ut boken «Diamantkvelder». 

I starten var det få norske medier som plukket opp saken, og Rød-Larsen stilte til et intervju med danske Information i fjor høst. Da spredte den seg raskt i Norge. 

Psykiateren er ikke identifisert i norske medier, men var et stort tema i sosiale medier. 

Flere klager mot VG og Aftenposten: Disse sakene skal opp PFU

Ville ikke stå alene

I klagen skriver Rød-Larsen at hun var i kontakt med VG allerede før boken ble gitt ut om psykiateren. Da intervjuet med Information gikk ut, ble hun kontaktet av de fleste store medier. 

Hun skriver at hun da valgte å fortsette kontakten med VG, fordi hun visste at de undersøkte psykiateren. 

Klager skriver at underveis i prosessen ved VG fikk hun vite at det VG hadde flere saker på gang med andre ofre i saken. I følge klager opplyste VG at de ville publisere hennes sak først, fordi det ville gjøre det lettere for de andre kildene å stå frem. 

«Jeg sa at hvis jeg kunne bidra til å gjøre det lettere for dem, kunne jeg gå først, men jeg understreket at det var helt avgjørende for meg at jeg ikke ble stående alene som eneste case.», skriver Rødø-Larsen. 

Hun legger til at hun fikk beskjed om at de andre sakene lå klare og ville bli publisert dager etter hennes. 

Videre skriver klager at da hennes sak ble publisert, kom det ikke flere saker på flere uker. Hun fikk vite fra de andre varslerne at deres saker ikke var klare, slik VG hadde fortalt henne. 

Hun skriver i klagen at hun føler seg ført bak lyset. 

«Jeg ga VG tillatelse til å publisere saken min på feil premisser.»

– Nederlag

I sitt tilsvar beskriver VG det som et nederlag at kilder de har som intensjon å hjelpe, blir så misfornøyde at de mister tilliten. 

«Etter VGs mening fortjener klager ros for å løfte en viktig problemstilling. Det har vist seg at hun ikke er alene, og uten Rød-Larsens bidrag ville andre kvinner ikke kommet i posisjon til å bli tatt på alvor», skriver VG.

VG opplyser at klager ønsket en «tøffere publiseringslinje» enn det redaksjonen fant forsvarlig:

«Rød-Larsen ville at VG skulle publisere saker selv når det dukket opp opplysninger som talte for utsettelse. Hun mente at psykiateren burde navngis, og reagerte på at VG ikke senket terskelen for å omtale omdreininger i helsemyndighetenes saksbehandling.»

Videre forteller VG de i desember gikk gjennom alle varslene i saken. «Flere kilder var slitne og usikre», skriver avisen. I møtet ble det besluttet at VG skulle ta kontakt med klager for å understreke premissene for intervjuet. 

«Teamet mente det var redelig og viktig å ettertrykkelig gjøre det klart at prosessen var heftet med stor usikkerhet.»

De skriver også at VGs journalister ikke har delt informasjon om varslerne med andre kilder., og at de ikke har snakket om Rød-Larsens sak med andre varslere. 

«Psykiatersaken»: Én ting er pressen ikke gode nok på, mener Dagbladet-sjefen

Føringer fra kilde

I samtalen med klager sa VG at de ikke kunne love om eller når historiene til andre varslere kunne publiseres, skriver avisen.

«Journalisten gjorde det klart at Rød-Larsen måtte være komfortabel med denne usikkerheten - og at det var i orden dersom hun ikke var det. Da ville ikke VG publisere intervjuet med henne. Dette skjedde den 9. desember. Rød-Larsen aksepterte premissene.»

VG vektlegger også at tillitsforholdet mellom redaksjonen og klager, der redaksjonen fikk tilgang til dokumentasjon, ikke kan føre til at redaksjonen må godta føringer fra klager som kilde.

«Da VG i juni tok kontakt i forbindelse Statsforvalterens behandling, svarte Rød-Larsen med en tekstmelding: “Vi kan ta en prat når dere bestemmer dere for å gå ut med navnet”. Et slikt premiss kan ingen redaksjon godta.»

VG skriver at saken er en lei situasjon de gjerne skulle vært foruten, men at det ikke er et brudd på punkt 3.3.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no