Karianne Solbrække, TV 2, sammen med Alexandra Beverfjord, Dagbladet. Under redaktørdebatten under SKUP 2023.

Foto: Torill Henriksen

«Psykiatersaken»: Én ting er pressen ikke gode nok på, mener Dagbladet-sjefen

Sjefredaktør Alexandra Beverfjord i Dagbladet mener det er særlig en ting pressen må gjøre bedre i vanskelige identifiserings-saker.

Torill Henriksen Journalist

Endre Simonsen Journalist

Kristine Sterud Debattansvarlig

Publisert 22.04.2023 - 15:14 Sist oppdatert 22.04.2023 - 17:59

(TØNSBERG): Under SKUP-debatten i Tønsberg ble grenser et tema under redaktør-debatten.

Per Arne Kalbakk, Gard Steiro, Morten Andersen, Karianne Solbrække og Alexandra Beverfjord — redaktørdebatt skup 2023. Per Arne Kalbakk, redaktør i NRK, Gard Steiro, sjefredaktør i VG, Morten Andersen, stabssjef i Aftenposten, Karianne Solbrække, nyhetsredaktør i TV2 og Alexandra Beverfjord, sjefredaktør i Dagbladet.

TV 2-programleder Yvonne Fondenes intervjuet Per Arne Kallbakk i NRK, Gard Steiro i VG, Morten Andersen i Aftenposten, Alexandra Beverfjord i Dagbladet og Karianne Solbrække i TV 2.

Et av temaene under debatten var varslene mot en psykiater.

Psykiateren er ikke identifisert, men konferansier Yvonne Fondenes stilte spørsmål om pressen, med sin omfattende dekning, har bidratt til å forhåndsdømme psykiateren.

Samtlige av redaktørene holdt oppe det røde arket som et nei.

– Det er en vanskelig sak, men mange etiske avveininger. Saken går inn i punkt 1.5 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det er viktig å belyse det som har skjedd, selv om det åpenbart er belastende for psykiateren, sier Steiro.

– Ikke gode nok

Men det er ikke vanskelig for leserne å finne ut hvem dette er, mener Fondenes.

Karianne Solbrække, TV 2. Under redaktørdebatten under SKUP 2023.

– Jeg tror den som ville kom til å finne det ut før vi i VG publiserte noe som helst, svarer Steiro og trekker frem Hilde Rød-Larsens intervju med danske Informationen i fjor høst.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2 er ikke i tvil om at belastningen for den omtalte psykiateren er ekstremt høy. Samtidig tror hun ikke mange i Norge vet hvem vedkommende er.

– Det er lett for oss i medieboblen å tro at hele Norge vet hvem det er. Men jeg tror ikke folk på enhver tue i Rakkestad vet hvem det er. Jeg mener nivået er riktig slik det står i dag, sier Solbrække.

Ansvarlig redaktør i Dagbladet, Alexandra Beverfjord mener mediene kan gjøre mer for å skape en balanse i slike saker.

– Når noen får så mye kritikk, så blir dem rundt tause og redde. Da pålegger det oss å gjøre en ekstra innsats for å tale vedkommende sak. Her er vi ikke gode nok, sier Beverfjord.

Ulik praksis rundt identifisering av kommuneoverlegen: – Kan kaste mistanke mot andre

Har ikke lister over bindinger

Det ble også diskutert sakene om en kommuneoverlegen i en kommune i Trøndelag.

Redaktørene måtte svare på om de mente det var riktig av TV 2 å identifisere kommuneoverlegen med navn og bilde.

Steiro var usikker.

– Det ville vært feil av VG å gjøre det. Men TV 2 sitter med masse informasjon, og har gjort en usedvanlig god jobb i denne saken. Men vi vet ikke hva slags informasjon TV 2 har.

Dagbladet har valgt å skrive navnet på kommunen. Beverfjord fortalte at de lenge bare skrev at det var en kommune i Trøndelag, men endret da kommunen selv holdt pressekonferanse.

– Dette var en klassisk tvilstifelle–sak. Men i det tilfelle var det riktig for oss å si hvilken kommune.

Et annet tema de var innom var bindinger hos journalister, knyttet til at en TV 2-journalist som skrev om ME–forskning tidligere hadde samlet inn penger til forskningen.

TV 2 ble felt i Pressens Faglige Utvalg for saken.

– Hvor god oversikt har du over bindingene i TV 2?, spør Fondenes.

– Vi har ikke lister. Og så er det journalistenes jobb å informere sine ledere. Erfaringen min er at det er veldig mye åpenhet rundt dette. De sier i fra heller før enn senere. Vi har et høyt fokus på det, sier Solbrække.