Advokat Jon Wessel-Aas har ledet utredningen på vegne av Norsk Redaktørforening. Tirsdag delte han funnene med NR-medlemmene.

Foto: Jan Magnus Weiberg-Aurdal

Ny rapport: Helseforetakene bør fortsatt kunne dele opplysninger til pressen

«Med noen justeringer, både kan og bør helseforetakene videreføre hovedtrekkene i sin tidligere praksis», slås fast en ny juridisk utredning om åpenhet rundt ulykker og hendelser.

Jan Magnus Weiberg-Aurdal NYHETSREDAKTØR

Publisert 07.02.2023 - 13:04 Sist oppdatert 08.02.2023 - 10:52

Helseforetakene både kan og bør fortsatt kunne dele visse helseopplysninger til pressen etter alvorlige hendelser.

Det er blant konklusjonene i en ny rapport fra Advokatfirmaet Lund & Co. - laget på oppdrag fra Norsk Redaktørforening (NR).

Bakgrunnen for den juridiske utredningen er at flere helseforetak har strammet inn på informasjonsflyten den siste tiden, senest hos Helse Nord like før nyttår.

«Alvorlig trafikkulykke med fem involverte. Rana Blad aner ikke om de er lettere skadd eller døde»

Formålet var å kartlegge «helsemyndigheters rettslige handlingsrom ved utlevering av opplysninger om skadegrad ved ulykker og alvorlige hendelser».

Funnene ble lagt frem på et digitalmøte for NR-medlemmer tirsdag.

Videre påpeker også rapporten at helseforetakene har loven på sin side til å innskrenke i opplysningene som deles, og vanskelig kan videreføre tidligere praksis om åpenhet rundt helsetilstand, kjønn, aldersgruppe og stedet for hendelsen.

«Men med noen justeringer, både kan og bør helseforetakene videreføre hovedtrekkene i sin tidligere praksis», sier rapporten.

Advokat Jon Wessel-Aas har ledet utredningen, og la funnene frem på tirsdagens møte.

Han understreker at helsemyndighetene er underlagt tydelige GDPR-lover, og at alle opplysninger om privatpersoner omfattes av denne lovgivningen.

Hvis en pasient kan identifiseres, bryter vi den lovpålagte taushetsplikten

Alle helseopplysninger kan dermed kun behandles «med det formål å sikre pasienten tilstrekkelig helsehjelp, jf. GDPR artikkel 9 (2) bokstav h».

– Det som gjør det vanskelig er at med hensyn til GDPR, så er kravet til anonymisering så strengt. Det er ikke nok at de opplysningene de gir ut til pressen isolert sett er anonymiserte, sier Wessel-Aas.

– Det kravet innebærer at de ikke kan utlevere noe som helst uten at de bryter loven. Det er ikke helseforetakenes skyld, for slik er lovgivningen, sier han.

Wessel-Aas mener likevel altså det er et håp for frustrerte redaksjoner.

– I vårt notat sier vi at det er ikke en direkte lovhjemmel som adresserer den problematikken, men vi har Grunnloven § 100, sjette ledd. Der står det at statens myndighetene plikter «å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».

– Vår konklusjon er at det er tilstrekkelig hjemmel til at helsemyndighetene kan praktisere en viss offentlighet. Men at de må foreta en konkret vurdering i hver sak, sier Wessel-Aas.

Han minnet videre om at denne type vurderinger er redaktører vant til å gjøre hver eneste dag innenfor presseetikken. Men at det ofte er forskjellige folk som sitter med informasjonsansvaret rundt i de ulike helseforetakene - uten denne erfaringen.