Sjefredaktør Marit Ulriksen håper helseforetakene vil gå tilbake til å gi informasjon til pressen etter alvorlige ulykker. Bildet er fra en øvelse hos Oslo brann- og redningsetat.

MENINGER:

«Alvorlig trafikkulykke med fem involverte. Rana Blad aner ikke om de er lettere skadd eller døde»

«Når Helse Nord nå vil avskjære de redaktørstyrte mediene fra å bringe kvalitetssikra informasjon, overlater foretaket ironisk nok til de som opererer på Facebook og andre sosiale medier, til å spekulere i utfallet av ulykker.», skriver Marit Ulriksen.

Publisert

«Alvorlig trafikkulykke med fem involverte. Vi aner ikke om de er lettere skadde eller døde».

1. januar kan du måtte lese slike titler i Rana Blad.

28. november kolliderer en brannbil i utrykning med en personbil i lyskrysset i Jernverksbakken, og braser gjennom rekkverket før den havner på gangveien. Mirakuløst nok går det bra med alle de fem som var direkte involverte i ulykka. Det ble også avklart rimelig raskt.

Og vi kunne, på helt normalt journalistisk vis, viderebringe denne gode nyheten, etter det som uten tvil var en dramatisk hendelse. En hendelse som mange fikk med seg, og som mange i form av trafikale problemer ble berørte av.

2. desember inntreffer en trafikkulykke på E6 på Selfors, hvor et vogntog med en sjåfør og en personbil med to personer er involvert.

– Det er klart at de to personene i personbilen ble fraktet med ambulanse til sykehus. Sjåføren i vogntoget skal ikke være skadet, kunne innsatsleder Alf Ulrik Stenberg Rokstad fortelle til oss.

Disse to ulykkene skjer med bare dagers mellomrom, og i redaksjonen blir de behandlet på akkurat samme måte. Men i motsetning til at vi etter ulykka som brannbilen var involvert i, kunne informere om at det gikk bra med de fem, har vi ikke kunnet informere om utfallet av ulykka på Selfors. For da vi gjennom den påfølgende helg gjentatte ganger forsøkte å få brakt dette på det rene, fikk vi en forsmak på det som kommer til å bli helt standard ved slike hendelser fra nyttår av. Da kommer Helse Nord til å legge lokk på informasjon som vi i «uminnelige tider» har fått tilgang til.

Etter ulykka på Selfors ble vi ble møtt med en mur av taushet, og ei plutselig ny formulering om at Helgelandssykehuset ikke kom til å gi ut informasjon om pasientenes tilstand, av hensyn til personvernet.

Å ta hensyn til personvern, er definitivt noe vi i pressen er opptatt av. I mange saker sitter vi på mye informasjon som vi aldri publiserer, nettopp av hensynet til personvernet. Vi gjør vurderinger rundt personvern svært ofte, og det er noe vi tar på alvor.

Når journalistene våre tar kontakt med sykehuset etter ulykker, er de selvsagt ikke interessert i, eller ber om å få utlevert, konkrete helseopplysninger.

Avisleserne vil for eksempel kjenne igjen formuleringer som «pasienten er stabil», «lettere skadd», «livstruende skadd» eller dessverre i noen tilfeller «pasienten er død».

Disse opplysningene får vi altså bare om få dager ikke lenger anledning til å videreformidle. For med Helse Nord sin nye praksis, får vi ikke lenger vite dette.

Det er selvsagt ikke vanskelig å erkjenne at sykehusene vil beskytte enkeltpasienters helseopplysninger. Det er likevel en klar forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haka. Å strupe all informasjon til de redaktørstyrte mediene, er etter min oppfatning en overreaksjon. Som har lite med personvern å gjøre.

Når en brannbil kolliderer under utrykning, et vogntog kjører inn i en personbil, et hus brenner, et fly styrter, noen blir tatt av et snøras eller ramler ned fra et fjell, settes et helt offentlig redningsapparat i aksjon. Slike operasjoner, og utfallet av dem, er definitivt ikke en privatsak.

I forbindelse med alvorlige hendelser har samfunnet behov for kvalitetssikra informasjon. Også med tanke på hvordan det går med de involverte. Slike opplysninger må fortsatt, på et overordna og anonymisert vis, kunne gis til pressen.

Nå alvorlige ulykker og hendelser skjer, oppstår et informasjonsbehov i befolkninga. Et helt legitimt informasjonsbehov, som ikke har noe med nysgjerrighet eller kikkermentalitet å gjøre. Et informasjonsbehov som vi i pressen kan bidra til å imøtekomme på en seriøs og profesjonell måte. Men det forutsetter at vi faktisk får tilgang til informasjon, som Helse Nord nå vil holde hemmelig.

Gjennom året skriver vi om små og store ulykker, og vi rapporterer om hvordan det har gått med de involverte. Selvsagt uten at vi identifiserer dem. Gjennom mine mange år som journalist, nyhetsredaktør og sjefredaktør, kan jeg telle på få fingre antallet personer som har vært involvert i ulykker og som har opplevd at vi har publisert noe som har vært brudd på personvernet deres.

Når Helse Nord nå vil avskjære de redaktørstyrte mediene fra å bringe kvalitetssikra informasjon, overlater foretaket ironisk nok til de som opererer på Facebook og andre sosiale medier, til å spekulere i utfallet av ulykker.

Hvordan dette på en bedre måte skulle tjene involvertes personvern, framstår for meg som ei gåte.

Det beste hadde vært om Helse Nord snudde i denne saken. Så kan sykehusene ta seg av pasientene, og vi i pressen fortsatt få ta oss av oppgaven med bringe viktig informasjon ut til folk.

———————————————-

Denne teksten ble opprinnelig publisert hos Rana Blad 22. desember, før Helse Nords praksis trådde i kraft 1. januar, og er gjengitt med tillatelse.

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS