Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling, og assisterende generalsekretær, Solveig Husøy, er fornøyde med konklusjonen i den ferske juridiske utredningen om åpenhet rundt ulykker og hendelser.

Redaktørforeningen vurderer å be Datatilsynet om hjelp til bedre helseinformasjon

Norsk Redaktørforening erkjenner at de har en jobb å gjøre med å argumentere overfor helseforetakene på hvorfor mediene bør få bedre tilgang til informasjon.

Publisert Sist oppdatert

Helse­foretakene bør fortsatt kunne dele opplysninger til pressen, var blant konklusjonene i en ny juridisk utredning som Norsk Redaktørforening (NR) har bestilt.

Rapporten ble gjort av advokatfirmaet Lund & Co., og ble gjort tilgjengelig til NR-medlemmene tirsdag.

Bakgrunnen for utredningen er at flere helseforetak har strammet inn på informasjonsflyten den siste tiden, senest hos Helse Nord like før nyttår.

Assisterende generalsekretær i NR, Solveig Husøy, er fornøyd med konklusjonen.

– Det var viktig at vi fikk et juridisk blikk på dette, og en ordentlig vurdering på hva som er mulig innenfor lovverket. Denne utredningen peker på at det finnes gode grunner til og er hjemmel til å gi ut informasjon, sier hun til Medier24.

– Men den viser også at det er noen utfordringer rundt dette, og det må vi jobbe med, sier Husøy.

Utarbeider råd til redaktører

Hun forteller at utredningen ble laget primært for redaktørene rundt i landet som opplever helseforetakene som lukkede.

– For våre medlemmer er det viktig at de har en god forståelse for hva som er det juridiske grunnlaget for at de blir møtt med taushet når de ringer sykehusene. Samtidig må de få argumenter for hvorfor de likevel bør få ut informasjonen, sier Husøy.

Hun forteller at NR nå vil utarbeide en veileder for medlemmene.

– Vi skal utarbeide noen nye råd til våre medlemmer, om hvordan de bør gå frem i slike saker, sier Husøy.

– Det er viktig å si at dette ikke er like vanskelig over hele landet. Men for mange redaktører er det vanskelig å få ut informasjon, legger hun til.

NR vil jobbe videre for å bedre åpenheten, forteller Husøy.

– Dette dokumentet blir nå viktig for oss i den videre dialogen med helsemyndighetene. Men vi kommer også til å jobbe mer overordnet med dette på sikt, både overfor helseforetakene og politikerne, sier hun.

– Politiet har eksempelvis en veldig tydelig lovhjemmel rundt dette allerede. Det beste hadde vært om man kunne fått en tydeligere hjemmel eller forskrift for helsemyndighetene også, som er lettere å forholde seg til, sier Husøy.

– Nøktern informasjon

Hun forteller at NR også vurderer å ta kontakt med Datatilsynet for å få hjelp til en veileder.

– Vi sjekker ut litt forskjellige muligheter. Datatilsynet kan være en mulig vei å gå, ved at de bistår med å utarbeide noe som oppleves som mer objektivt overfor helseforetakene enn det som kommer fra oss, sier Husøy.

Og nettopp at informasjonen skal behandles objektivt og nøkternt av redaksjonene er viktig, påpeker hun.

– Vår opplevelse i møte med helseforetakene er at det ikke er så stor forståelse for hva som er et berettighet informasjonsbehov etter for eksempel ulykker. Journalistenes kontakt blir mer opplevd som nysgjerrighet, sier Husøy.

– Derfor er det viktig at få frem nøktern informasjon, slik som redaktørstyrte medier kan. Der har vi en jobb å gjøre for å argumentere godt nok. Både overfor helseforetakene og politikerne, medgir hun.

  • For ordens skyld: Journalisten, Jan Magnus Weiberg-Aurdal, er medlem av Norsk Redaktørforening.
Powered by Labrador CMS