Angrep er det beste forsvar, mener tydeligvis Nettavisen.
De to redaktørene, Halvor Ripegutu og Erik Stephansen, svarer samtidig på min kritikk i henholdsvis M24 og i Nettavisen.
Stephansen framstiller meg som en beskyttende hønemor, med en «overdreven omsorg» for religiøse minoriteter. Ripegutu omtaler min kritikk som «uærlig». Et interessant ordvalg, noe vi kommer tilbake til.
Ripegutu beklager seg over at flere av innleggene med forsvar av Rabita er publisert i andre medier enn Nettavisen. Jeg ønsker å være helt tydelig på hvorfor jeg skriver her i M24. Jeg skriver ikke for å forsvare Rabita. Mitt mål er å kritisere Nettavisen. Da er M24 riktig sted.
Beskjeden dekning av Rabita?
Ripegutu omtaler Nettavisens dekning av Rabita-saken som beskjeden. Javel?
Den 28. september gikk startskuddet for Nettavisens kampanje mot Rabita. Da benyttet Nettavisen anledningen til å følge opp en sak fra Subjekt, som resulterte i et innlegg og en nyhetsartikkel.
Det var mer enn halvveis ute i Nettavisenes graveprosjekt, om vi tar utgangspunkt i journalisten, Inga Holsts, tidsangivelse. Nå nærmer det seg tjue publiserte tekster om Rabita i Nettavisen. Da inkluderer jeg, foruten nyhetsartiklene, også kommentarer og debattinnlegg. Flere av de groveste betegnelsene og verste insinuasjonene kommer fra Nettavisens faste spaltister.
Jeg får sitere meg selv: «Vær varsom-plakaten gjelder imidlertid også denne typen innhold».
Hakk i Nettavisen-platen
Det er dessverre ikke mulig å gå gjennom alt som er kritikkverdig ved Nettavisens dekning av Rabita fra september 2023 frem til i dag.
Derfor forsøkte jeg å være så konkret som mulig i mitt første innlegg. Både Ripegutu og Stephansen unnlater å respondere på flere av mine punkter, svarer avledende på andre, og bringer nye påstander og spekulasjoner til bords.
Jeg skal forsøke å gå raskt igjennom to av påstandene som stadig gjentas: For det første at Rabita ikke stiller opp, og for det andre at flere spørsmål står ubesvart.
To av de tyvetalls tekstene som er publisert om Rabita i Nettavisen er innlegg fra Imen Hasnoui, daglig leder i Rabita. I tillegg har Rabita svart med innlegg i Minerva og Utrop. Altså til sammen fire leserinnlegg.
Utover dette har de stilt opp i flere av Nettavisens nyhetsartikler, og laget en egen landingsside med spørsmål og svar på hjemmesiden sin. Alt i alt ganske brukbart av et trossamfunn med kun fem fast ansatte, inkludert renholdsansvarlig og lignende.
Med hensyn til påstanden om at spørsmålene står ubesvart, er det vanskelig for meg å se at det er tilfellet, uansett hvor mange ganger det gjentas av Nettavisen. For meg fremstår det derimot som at det er uenigheter om hva som er gjort galt, eller ikke. Da er det klokt å innhente nye betraktninger fra nye eksperter.
Rabita har gjort det, og venter på svar fra blant annet skatteetaten. Nettavisen tviholder på svarene de har fått fra sine eksperter, som en slags fasit.
Nettavisens eksperter
Det er prisverdig når journalister intervjuer forskere, og andre eksperter, som kan hjelpe til med å belyse en sak på et mer informert grunnlag enn de selv har forutsetninger for å gjøre. Hvilke forskere man kontakter, og hvem man betegner som eksperter, er likevel ikke uten betydning.
Ripegutu er ikke interessert i å forklare hvorfor Nettavisen ikke har kontaktet noen forskere som faktisk har forsket på Rabita.
Ei heller hvorfor de valgte å reise til utlandet for å finne forskere, eller hvorfor de ikke informerte om den flengende kritikken disse kontroversielle forskerne har blitt utsatt for i sitt hjemland.
Ripegutu er heller ikke interessert i å gjøre rede for manipuleringen av et sitat av professor emerita, Kari Vogt, som handlet om Det islamske verdensforbundet (også kalt Rabita) Dette er en saudisk organisasjon, men Nettavisen hevdet at sitatet omtalte trossamfunnet i Oslo. En måned etter at feilen først ble påpekt, byttet de ut sitatet med en parafrasering, samt en rettelsestekst som gir inntrykk av at det er usikkert hvilket rabita/forbund Vogt refererte til
Ripegutu gjør feilen i rettelsesteksten enda verre i et tilsvar som ble publisert nederst i mitt første innlegg:
«Vi har tatt en runde med flere eksperter med kjennskap til feltet, og vi opplever at mange, i likhet med oss, er litt usikre på hva det faktisk siktes til», svarer Ripegutu.
Nettavisen liker å referere til navnløse «eksperter», men jeg skulle sannelig likt å vite hvem de har snakket med i denne forbindelse, og hva deres ekspertise egentlig består av.
Den eneste eksperten de nevner, i rettelsensteksten i selve artikkelen, er Thomas Hegghammer fra Forsvarets forskningsinstitutt. I STL hadde vi veldig vanskelig for å tro at en anerkjent forsker skulle mene at det var noe tvil om hvilken organisasjon Vogt omtalte, så vi tok kontakt med ham.
«Har ikke opplevd noe slikt før»
Av Hegghammer fikk vi følgende beskrivelse av Nettavisens feilsiteringshåndtering:
«Nettavisen kontaktet meg først for å spørre om min tolkning av sidene i Vogt-boken. Jeg sa det er «utvilsomt» World Muslim League Vogt refererer til. Men i rettelsen til saken skrev de at jeg mente Vogt «kan ha referert» til WML. Siden jeg ikke ville fremstå som inkompetent – saken er jo krystallklar – skrev jeg til journalisten og foreslo at de i det minste kunne skrive «refererte Vogt høyst sannsynlig til» WML. Så endret de rettelsen, men beholdt ordet _kan_, slik at ordlyden ble «ifølge Thomas Hegghammer kan Vogt høyst sannsynlig ha referert til». Det er ikke god norsk engang. Her har altså Nettavisen trukket bena etter seg og bevisst valgt å feilsitere meg for å skape inntrykk av at det hersker usikkerhet om hva Vogt skriver i boken, for således å dekke over deres opprinnelige feil. Jeg har ikke opplevd noe slikt før.»
Dette fremstår som ganske «uærlig», Ripegutu. Er det kanskje på tide å erkjenne noen feil snart, eller kan vi forvente flere unnvikelser og bortforklaringer?
Rettelsen er i etterkant endret til «Ifølge Thomas Hegghammer har Vogt høyt sannsynlig referert til».
Medier24 har vært i kontakt med Thomas Hegghammer, som ikke vil utdype, utover at han har skværet opp med Nettavisen og anser seg som ferdig med saken.
Nettavisen svarer: – Vi beklager veldig
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
