Helsedirektør Bjørn Guldvog, helseminister Bent Høie (H), statsminister Erna Solberg (H) og avdelingsdirektør Line Vold fra Folkehelseinstituttet under en pressekonferanse om koronasituasjonen i Marmorhallen i Oslo.
Helsedirektør Bjørn Guldvog, helseminister Bent Høie (H), statsminister Erna Solberg (H) og avdelingsdirektør Line Vold fra Folkehelseinstituttet under en pressekonferanse om koronasituasjonen i Marmorhallen i Oslo.

Tror du norske medier skriver mye om korona? I Sverige er det dobbelt så mange oppslag

Både Sverige og Danmark har skrevet betydelig mer om koronapandemien enn i Norge, viser ferske tall fra Retriever.

Publisert

Den pågående koronapandemien har som kjent dominert nyhetsbildet i Norge siden mars. 

Det er allerede kjent at pandemien er den mest omtalte saken i norske medier noensinne, med et omfang 8500 saker i døgnet om viruset, viste tall fra analysebyrået Retriever før sommeren.

Nå har Retriever gått enda dypere inn i tallene, og funnet ut at det er publisert om lag 550 000 oppslag om viruset i løpet av de fem månedene siden mars.

Det er til sammenligning hele fire ganger så mange oppslag som etter 22.juli-angrepene i 2011, som før 12. mars i år var den best omtalte enkelthendelsen i norske medier. 

– Dette er ekstreme tall. Samtidig er også situasjonen ekstrem. Korona har hatt innvirkning på alt og alle i vårt samfunn, og med det utgangspunktet er det ikke overraskende at dekningen også blir massiv, sier Retriever-sjef Guro Lindebjerg. 

Bak Sverige og Danmark

Men skriver norske medier mer om koronaviruset enn våre nordiske naboer? 

Nei, viser tallene fra Retriever.  

– Det viser seg at dekningen har vært lagt mer massiv i flere av våre naboland. Svenske medier har publisert mest med i overkant av 1 million oppslag, dobbelt så mye som norske medier, forteller Lindebjerg.

Retriever-sjef Guro Lindebjerg.
Retriever-sjef Guro Lindebjerg.

– Danske medier har publisert i overkant av 700 000 oppslag, også dette mer enn de norske. Bare Finland har publisert færre oppslag enn våre norske med om lag 420 000, sier hun.

Men justert for innbyggertall blir listen litt endret.

– Dersom vi tar høyde for forskjellene i befolkningstall, ser vi imidlertid at rekkefølgen blir en annen: Da ser vi at Finland har hatt den mest massive dekningen med 13 oppslag per innbygger, Sverige nest mest med ti oppslag per innbygger og Danmark minst med åtte oppslag per innbygger, forteller Lindebjerg.

– Norge ligger også her verken på topp eller bunn, med ni oppslag per innbygger, legger hun til.

 

Mest engasjement om «shaming»

 
 

I sin ferske analyse har Retriever også sett på hvilke tematikker som har fått størst oppmerksomhet av mediene, og også hvilke saker som har skapt mest engasjement blant folk. – Vår analyse viser videre at det er økonomi og næringsliv som oftest er tema i omtalen av korona-viruset, deretter medisin og helse, sport, politikk og kultur og underholdning. Til sammen står disse fem tematikkene for om lag 70 prosent av korona-omtalen, sier Lindebjerg. – Engasjementet på Facebook har vært størst i oppslag som dreier seg rundt sosiale forhold for barn, unge og andre befolkningsgrupper. Denne tematikken har i snitt skapt nesten 200 delinger, kommentarer og reaksjoner per artikkel. Og her må man huske at de aller fleste artikler ikke oppnår noen eller eventuelt veldig få interaksjoner. Et snitt på 200 er i denne sammenhengen veldig mye, forteller hun.

Tallene viser at seks av de ti artiklene som engasjerer mest handler om korona.  – For øvrig ser vi flertallet av enkeltartiklene som har skapt aller mest engasjement bygger på kritikk, «shaming» og pekefinger. Som overskriftene «Hvor ego(n)istisk går det an å bli?» om stappfulle uteserveringer i Bergen, og «Påls video med korona-rådet man ikke kan misforstå: «Hold dæ hjemme din jævla k*k!»», sier Lindebjerg.

Fallende korona-engasjement

Retriever har også sett på hvordan engasjementet i sosiale medier har utviklet seg gjennom korona-tiden. 

– Det vi ser helt tydelig er at engasjementet knyttet til korona-artikler er fallende. Toppunktet finner vi i uke 12 i mars da Norge ble lukket ned. På dette tidspunktet fikk korona-artikler i snitt nesten 200 delinger, kommentarer og reaksjoner på Facebook, sier Lindebjerg.

– Siden dette punktet har kurven vært jevnt dalende helt frem til i dag. Interessant nok, ser vi at antallet publiserte oppslag følger omtrent den samme kurven som snittengasjementet per artikkel. Jeg tenker at dette er et tegn på at folket og mediene går i takt. Det vil si: når interessen for stoff om korona er på retur i befolkningen, er den også i retur hos journalistene og mediehusene, sier hun. 

Lindebjerg undrer seg over hva som kommer først.

– Fører færre interaksjoner knyttet til artiklene til at journalistene skriver færre artikler, eller fører færre artikler til at engasjementet hos folk reduseres? En slags journalistisk høna eller egget, opp for debatt, sier hun,

Og legger til: 

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf), finansminister Jan Tore Sanner (H), statsminister Erna Solberg (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) under en pressekonferanse om Norges vei ut av koronakrisen.
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf), finansminister Jan Tore Sanner (H), statsminister Erna Solberg (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) under en pressekonferanse om Norges vei ut av koronakrisen.

– I tillegg må vi jo ikke glemme at journalister også er folk. Så et visst samsvar mellom befolkningens generelle interesse og den generelle oppmerksomheten journalister vier det samme tema vil nok sammenfalle til en viss grad uansett.

  • For ordens skyld: Retriever-studien ble presentert for første gang på et event torsdag 13. august, som ble arrangert i samarbeid med Medier24.
Powered by Labrador CMS