For første gang er bruken av kunstig intelligens i mediene kartlagt verden over.
Resultatet ble mandag presentert i Reuters Digital News Report 2024.
Det ble også invitert til debatt om hvordan norske medier håndterer KI og tillit.
Sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen har skrevet masteroppgave om KI i mediene.
– Kunstig intelligens er et mirakel for redaktørstyrte medier. Det kommer til å revolusjonere mediebransjen, og vil være den viktigste endringen som har skjedd siden internett ble innført, sier Stavrum.
Stoler mer på KI enn en vanlig journalist
Nettavisen-sjefen mener man har en idyllisk forestilling om at menneskerapporterte nyheter er nærmest fri for narrativer og feil.
– Vi som har jobbet en stund vet at det er masse feil i vanlig journalistikk. Vi skal representere en virkelighet som er kompleks, vi kjenner bare deler av den, og vi har både fordommer og narrativer.
Stavrum trekker selv frem et eksempel fra finansiell rapportering:
– Jeg stoler hundre ganger mer på en kunstig intelligens-analyse av et regnskap, enn en vanlig norsk journalist sin kompetanse på det feltet, Stavrum til latter fra salen.
Nettavisen sjefen trakk også frem algoritmestyrte forsider som KI gir nye muligheter for, til datainnsamling og skrivestøtteprogrammer.
– Min teori er at det mediehusene som i størst grad er i stand til å ta i bruk kunstig intelligens, vil bli vinnerne i de endringen vi nå ser.
Underveis i debatten ble stilt spørsmål om hva som skjer når menneskene blir overflødige grunnet KI.
Stavrum mener det har vært et argument som har blitt brukt hver gang man gjennomfører et større sprang i den teknologiske utviklingen.
– Så har det vist seg at det ikke ble sånn, sier Nettavisen-sjefen.
Han er klar på hvordan KI ikke bør brukes i redaksjonene.
– Hvis dette bare brukes til å gjøre mediene tynnere bemannet, så har vi ikke kommet noen vei. Vi opprettholde forretningsmodellene våre, men bruke det til å lage mye bedre journalistikk som vi ikke klarer med bare mennesker.
– Mer skremmende
Falske nyheter og desinformasjon var også et tema under debatten. Nyhetsredaktør Olav Østrem i Faktisk.no forteller at de samarbeidet med flere lignende organisasjoner under EU-valget forrige uke.
De var bekymret for mengden falske nyheter og desinformasjon i forkant av valgkampen, men de fant ikke store forsøk.
– Det var noen små greier, men de store forsøkene på å påvirke valg har man ikke sett, fortalte Østrem.
I rapporten kommer det frem at det ikke er noen økt bekymring for å klare å skille falske nyheter fra ekte.
Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten er enig i at det kan være lett å skille falsk nyheter fra ekte, om man setter det opp i svart-hvitt-kategorier.
– Men det som er mer skremmende og vanskelig å se, og som også påvirker oss, er de små forsøkende på å påvirke hele tiden, sier Strøm-Gundersen.
Hun forklarer at det ikke handler om at hele nyheten er falsk.
– Det kan være at man bruker ulike ord når man sender ut informasjon, at det finnes ulike boter eller trollfabrikker, som starter informasjonsinnhenting, og som påvirker hvordan vi i mediene jobber og hvilke informasjon vi videreformidler.
– Det er mye å være oppmerksom på, legger hun til.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
