Peer Andreassen, redaktør i Grimstad Adressetidende
Foto: privat
#Sommerpraten
I ferien legger han «bort» redaktørrollen: – Blir positivt overrasket over hvor mye bra stoff både vi og andre lager
Peer Andreassen tror ferieavstand fra redaksjonen og nyhetsbildet kan være bra innimellom.
I «Sommerpraten» stiller Medier24 en rekke personer i og tett på mediebransjen spørsmål om hva de gjør i sommer.
Neste ut er Peer Andreassen, redaktør i Grimstad Adressetidende.
– Hvordan oppsummerer du første mediehalvår 2022?
– Det har ikke vært kjedelig. Vi hadde god fart inn i året med en strøm av lokale Covid-nyheter, før det nærmest stilnet helt. Så brøt krigen løs i Ukraina, og når store internasjonale nyheter dominerer havner vi lokalaviser litt i skyggen av de store aktørene. Men nå ser vi på lesertallene at folk søker mot det lokale igjen. Det er inspirerende.
– Hva sier du: Betalingsmur, plusset innhold eller noe annet?
– Vi sier «åpen». Det normale her er at nesten alle saker er eksklusive for abonnenter. Altså lukket. Og da sier vi en sjelden gang: Kjør den «åpen».
– Hva er den perfekte sommerferien?
– Jeg liker å ha tidlig sommerferie. Gjerne fra midten av juni. Da er det stille før stormen på Sørlandet, det er ingen «forbanka østlendinger» på sjøen, og lufta er klar og skarp. Forhåpentligvis er makrellen på plass; nydelig mat. Men før dette er det greit å varme opp med en uke i Spania. Da gjør det ikke så mye om sommerværet blir litt på vranga hjemme.
– Hvilke medievaner tar du med deg på ferie?
– Jeg beholder vel de fleste, men skrur ned tempoet. Jeg tar mer rollen som en vanlig leser, og blir positivt overrasket over hvor mye bra stoff både vi og andre lager. Jeg tror det er lettere å sette pris på det når du har ferieavstand til redaksjon og nyhetsbildet, og ikke er så involvert selv. Og så prøver jeg å få ro til å lese en bok.
– Hva er den største tabben du har gjort på jobb?
– Det burde jeg ha visst. Men det er kanskje sånt jeg har klart å fortrenge. Eller ikke helt. I starten av mitt journalistiske liv, den gang det ennå var film i kamera, jobbet jeg i Lillesands-Posten, og var med på en ytterst sjelden utenlandstur, i dette tilfellet til Sverige og Finland med en stor gruppe lokale deltakere. Jeg kom tilbake med notatblokka full av gode historier og fine motiv, trodde jeg. Men i mørkerommet klarte jeg å få lys på filmen slik at bildene ble ødelagt. Den følelsen… Men det er historie nå, akkurat som film og mørkerom.
– Hva er ditt beste råd til årets sommervikarer?
– Du kan få mye god erfaring og læring ut av noen få sommeruker ved å være nysgjerrig og entusiastisk. Gi jernet!
