Samiske aviser reagerer på å miste millioner etter nytt vedtak: – Helt umoralsk

Like før jul ble det klart at den samiske ukesavisen SÁMI ođasmagasiidna får pressestøtte, etter å først ha fått avslag fra Medietilsynet - blant annet fordi 473 av abonnentene i opplagskravet på 750 var gaveabonnenter.

Med én stemmes flertall i Medieklagenmda ble det bestemt at avisens søknad skulle behandles på nytt. Etter dette har ukesavisen fått utbetalt støtte for 2019 og 2020 på henholdsvis 9,1 og 2,8 millioner kroner.

Samtidig har den samiske pressestøtten ikke blitt økt totalt. Dermed får de to etablerte avisene Sagát og Ávvir omtrent to millioner kroner hver mindre i støtte for 2020 og 2021 til sammen.

Det reagerer sjefredaktør Geir Wulff kraftig på.

– Det sier seg selv at dette legger begrensninger på driften vår, og at det betyr at vi ikke kan levere det gode produktet vi ellers kunne levert, sier han til Medier24.

Og fortsetter krystallklart:

– Etter mitt skjønn er det helt umoralsk at en ny aktør slippes inn i ordningen på et så tvilsomt grunnlag, og at man til alt overmål sender regningen til de to eksisterende avisene.

Mener utviklingen bremses

– Kan ikke økt konkurranse være en god ting for de andre samiske mediene?

– Vi har ikke noe imot konkurranse, men mener det må skje på like vilkår. Vi er hele tiden blitt møtt med krav om å oppfylle vilkår, og kommer med fem ukentlige utgivelser i tillegg til en moderne nettavis, svarer Wulff.

Og legger til:

– Så kommer en ny aktør inn, der krav som dette plutselig ikke blir stilt for 2019. I fjor ble regelverket endret litt, men det er fortsatt mange hull i det, sier han.

Medietilsynet gir nær 37 millioner til samiske aviser

Ávvir, Ságat, SÁMI ođasmagasiidna, Snåsningen og Lokalavisen Nordsalten gis støtte.

Ávvir-redaktør Kari Lisbeth Hermansen understreker at hun ønsker flere samiske medier velkommen, men at det må skje på en annen måte enn det er lagt opp til i dag.

– Det er positivt at det kommer nye samiske publikasjoner, men det må ikke gå ut over dem som allerede eksisterer i dag. De må få samme utviklingsmuligheter som før, sier Hermansen til Medier24.

Og legger bestemt til:

– Skal det komme inn nye aktører, er støtten nødt til å økes, rett og slett.

– Hva blir konsekvensene av at en ny aktør får pressestøtte for dere?

– Vi får mindre penger og det betyr færre utviklingsmuligheter. Begge de to samiske avisene satser nå på digitalt innhod, og dette kommer nok til å bremse utviklingsmulighetene våre, svarer Hermansen.

Hun opplyser også om at den samiske forleggerorganisasjonen Sálas har sendt en klage med innspill til Kulturdepartementet og Medietilsynet.

Økt bevilgning i 2020

Kulturdepartementet er forelagt kritikken fra Wulff og Hermansen, og svarer på denne på e-post ved statssekretær Gunhild Berge Stang (V).

Hun peker blant annet på at Ávvir og Ságat fikk henholdsvis 18,8 og 13,6 millioner kroner i tilskudd for 2020, som er omtrent det samme som de fikk i 2019.

– Regjeringen økte bevilgningen til tilskudd til samiske aviser med 1,9 millioner kroner for 2020, nettopp for å unngå at de samiske dagsavisene skulle få mindre i tilskudd enn i 2019, skriver Berge Stang.

Statssekretæren svarer også på påstanden om at avisen Sámi ođasmagasiidna er sluppet inn i ordningen på «tvilsomt grunnlag».

Berge Stang viser da til at Medietilsynet i 2019 avslo søknaden fra avisen, og at denne avgjørelsen ble omgjort av Medieklagenemnda.

– Medietilsynet foretok derfor en fornyet saksbehandling av søknaden for 2019 og utbetalte like før årsskiftet 9,2 millioner kroner til Sámi ođasmagasiidna.

– Dette ble dekket inn ved en økt bevilgning til tilskudd til samiske aviser for 2019 i nysalderingen for 2020, slik at dette ikke påvirket tilskuddsbeløpet til andre samiske aviser for 2019.

Berge Stang understreker også at en ny regel er vedtatt. Den innebærer at en avis ikke kan motta mer i tilskudd enn dets samlede driftskostnader, året før tilskuddet ytes. Derfor får avisen langt mindre i tilskudd i 2020 enn i 2019.

Medieklagenemndas leder, Bjørnar Borvik er også blitt forelagt kritikken. Han vil ikke kommentere saken, men viser til avgjørelsen som foreligger.

Norske medier er enfoldige og majoritets­pregete. Gi mang­foldet plass, da

«Hvis det er for få journalister med minoritetsbakgrunn, så må norske medier faktisk jobbe med å rekruttere flere journalister med minoritetsbakgrunn».