Journalist, SKUP-vinner og forfatter Shazia Majid starter året med ny stilling som kommentator i VG, etter flere år i grave–avdelingen.
Hun forteller til Medier24 at hun grugleder seg til jobben.
– Det er en utfordring på godt og vondt. Det er en høythengende jobb, og det blir vist stor tillit til meg som journalist. Men det er også en utfordring som handler om synligheten, sier Majid.
– Jeg går fra en situasjon hvor det har vært priser og ros, til en situasjon hvor det i perioder hagler. Og jeg er ikke den eneste. Mange kvinner i offentligheten opplever dette haglet, forteller hun.
Majid mener likevel at rollene ikke er så forskjellige.
– Når du graver frem en sak, videreformidler du informasjon til leserne, og får leserne til å forstå verden bedre. I sum gjør jeg ikke så mye forskjellig nå. Jeg bare ender opp med å mene noe om det jeg har gravet frem, og legger hodet mitt på blokka.
– For meg er det viktig å ikke bli for komfortabel, og ikke ha det for godt. Jeg vil utfordre meg selv, og hoppe uti det.
Og Majid er forberedt på at det vil bli reaksjoner.
– Jeg er en trippel lotto. Jeg er mørkhudet, kvinne og muslim. Jeg krysser av alle boksene som kan bidra til at folk blir provosert.
Men Majid påpeker at hun er blitt mer hardhudet med årene.
– I tillegg, etter jeg skrev «Ut av skyggene» reiste jeg mye rundt og holdt foredrag og boksamtaler. Jeg innså mer og mer at de vi omtaler som troll, og som er mest grove i sin hets er veldig få, de er bare høylytte. Det er noe helt annet å dra ut og møte mennesker, og se hvordan du treffer dem. For meg utkonkurrerer det det negative jeg møter, sier hun.
Majid har tilbrakt det siste året på Reuters Institute for the Study of Journalism i Oxford.Foto: Zoe Todd
– Blir aldri immun mot hets og trusler
Det er ikke Majids første runde som kommentator. Hun fylte også rollen i 2015 da Astrid Meland var i permisjon.
– Og jeg har egentlig skrevet kommentarer helt siden jeg startet i avisen i 2011. Jeg fikk forespørsler fra desken, og sa ofte ja, sier hun.
I 2016 tok hun en pause fra meningene.
– Det ble et voldsomt trykk. Jeg jobbet heltid med et veldig krevende graveprosjekt, og jeg kjente at jeg ikke hadde energi til å stå i det, og ville heller konsentrere meg om gravejournalistikk.
Hun legger til at også livsfasen hun var i hadde noe å si.
– Jeg var nyskilt alenemamma med to små gutter. Da kjente jeg at jeg måtte trekke meg litt tilbake.
– Nå har det gått noen år og jeg føler meg både faglig og personlig sterkere. Gutta mine har blitt voksne menn, og jeg føler meg ikke så sårbar lenger. Jeg står et helt annet sted i dag, forteller Majid.
Men hun påpeker at man aldri blir helt immun mot hets og trusler.
– Man tilegner seg verktøy som gjør at man kan håndtere det annerledes. Da jeg var kommentator i 2014 ga jeg veldig mye av meg selv. Jeg tror at jeg nå kommer til å være litt mer påpasselig på hvordan jeg bruker mitt eget privatliv i kommentarjournalistikken.
– Jeg er fremdeles opptatt av å være ærlig, og bruke meg selv, noe annet er ikke ekte nok. Men jeg skal kanskje være litt mindre dumdristig.
Majid påpeker også at hun ikke bare er en «innvandrings-stemme».
– Det er sikkert noen som tenker at «nå kommer Shazia bare til å skrive om integrering og innvandring». Men jeg skal skrive om alt. Kvinnesaker, skole, økonomi og klassesystemet. Jeg vil ikke begrense meg.
Hun påpeker at VG heller aldri har begrenset henne.
– Min reise i VG har vært en drøm. Jeg blir innimellom litt følelsesladet rundt det.VG er for meg mye mer enn en arbeidsplass. De så potensialet mitt.
Hun forteller at hun fikk en telefon fra Anders Sooth Knudsen i 2011 om et tre ukers vikariat. Bare fire uker etterpå fikk hun fast jobb i avisen.
– Etter det har det ikke vært noen begrensinger. Jeg har blitt pushet og utfordret til å gjøre vågale og vanskelige ting. Jeg har fått fryktelig mye selvtillit og styrke i denne jobben, sier Majid.
