Slik skriver de om selvmord:  
– Vil unngå gammelt kodespråk

Over 600 mennesker tar sitt eget liv i Norge hvert år.

– Måten journalistikk har jobbet for å motarbeide selvmord har jo åpenbart ikke fungert. Derfor ser man endring i Vær varsom-plakaten, og at flere nå skriver om det på en annen måte, sier Morten Feirud.

Han jobber som journalist i Drammens Tidende.

Nylig vant han språkpris for å ha skrevet om et selvmord.

Gammelt kodespråk

– Den gamle holdningen er at man ikke skal skrive om det. Man skal dysse det ned og bruke kodespråk, sier Janne Sundelius Braathen, nyhetsredaktør i Drammens Tidende.

De ramser opp eksempler som «ikke mistanke om noe kriminelt», eller saker om togpåkjørsler som plutselig forsvinner fra fronten.

– Eller en leteaksjon som du ikke leser noe mer om, så vet jo alle at det egentlig er et selvmord, sier hun.

Vær varsom-plakaten ble endret fra 1. januar 2024, og åpnet mer for å omtale selvmord.

– Vi var ganske tidlig ute med å si at vi skal omtale, hvis det er relevant, sier Sundelius Braathen. Hun legger til at de har jobbet med den tankegangen i flere år.

Større sak

Et eksempel er da en ansatt i helsevesenet tok sitt eget liv. Det skjedde på natten, og i utgangspunktet ikke noe veldig mange fikk med seg.

– Den første innskytelsen var at vi ikke skulle skrive om det. Så gikk det en liten diskusjon, og så skrev vi om det, sier Sundelius Braathen. 

Det viste seg å være en større sak om selvmordstanker, varslinger, rutiner og hvor arbeidstilsynet etter hvert hadde vært involvert.

Det kunne fort bare blitt en historie om en person som tok livet sitt, og ikke noe mer, forklarer nyhetsredaktøren.

– Men så er det egentlig en helt vanvittig historie om personalhåndtering og en personlig tragedie som vi kanskje ikke ville omtalt ellers.

Mener politiet dysser ned

I eksempelet over var politiet tidlig ute med å si at det fremsto som selvvalgt, forteller Feirud.

Ellers opplever de ofte at det er politiet som ønsker å dysse selvmordssaker ned.

– Politiet sitter fortsatt med den gamle holdningen. Hvis vi ringer for en sånn type hendelse, så får vi ofte høre «Ja, men det er en suicidal person, og det skriver jo ikke dere om», sier Sundelius Braathen.

– Eller at det er psykiatri og «det er jo ikke noe sak for dere», sier Feirud.

Politiet i Sør-Øst skriver i en e-post til Medier24 at deres ansvar er å kommunisere riktig og jevnlig om hendelser og konsekvenser som kan ha betydning for allmennheten. 

Samtidig er det mange tilfeller som handler om helse, hvor personvern og taushetsplikt spiller inn. Når det er hendelser med stor synlighet, er det naturlig å bidra med noe kontekst til redaksjonene, skriver leder for kommunikasjon og stab, Anne Malm Monstad.

– Hva som omtales og hvordan dette gjøres er en redaksjonell vurdering som politiet ikke skal gjøre. Vi opplever å ha et godt og profesjonelt samarbeid med mediene, der vi bidrar med informasjon så langt det er mulig innenfor de rammene vi er pålagt å forholde oss til.

Vant språkpris

Nylig vant Feirud språkpris under NJ Buskeruds prisutdeling.

«Sinnet og sorgen til de etterlatte blir menneskeliggjort, og beskrevet på en måte som gjør det vanskelig å ikke bli beveget. Språket er også lettfattelig og konkret, og sykehustilsvar og Arbeidstilsynsrapporter flettes inn i teksten på en naturlig måte», sto det blant annet i juryens begrunnelse.

Feirud selv forklarer at det har vært en sak med mye byråkratspråk, mange og lange intervjuer med pårørende og en rekke e-post-intervjuer.

Noe av det vanskeligste var å vurdere hva som måtte være med og ikke.

– Det er en linje mellom hva som må være med, og hva er bare dyrking av en ganske grotesk historie. For det er lett å gi etter for det, når det er så mange detaljer du sitter på, sier Feirud.

Han mener norske journalister ikke må være redde for å skrive om saker som handler om selvmord.

Samtidig er man prisgitt kilder som ønsker å prate om det.

– Som tør å stå i det og tør å snakke om det som er veldig vanskelig.

Mer åpenhet

Selvmord har vært for lite omtalt, sammenlignet med hvor stort samfunnsproblem det er, mener generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø. Hun sier flere lokalaviser har hatt det som tema det siste året.

– Det er ikke tvil om at det er større åpenhet om selvmord som samfunnsproblem enn det var for få år siden.

Foreningen har holdt foredrag og laget en veileder om hvordan man kan omtale det.

– Mitt inntrykk er at redaktører og journalister møter temaet på en klok måte.

Rettelse: Den opprinnelige tittelen på denne saken var «La om tankegangen etter VVP-endring: – Vil unngå gammelt kodespråk». Det er feil. Nyhetsredaktør Janne Sundelius Braathen i Drammens Tidende presiserer at de har jobbet med en endringsholdning i flere år. Rettelsen er gjort 25. mars, klokken 15:14.