Onsdag formiddag ble Finansavisen felt i Pressens Faglige Utvalg for brudd på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, etter å ha blitt klaget inn av selskapet Vatne Capital.
Les alle sakene fra onsdagens PFU-møte her.
Utvalget var samstemte i at diskusjonen handlet om hvorvidt påstandene som ble fremmet i saken var alvorlige nok til at de utløste plikt om samtidig imøtegåelse.
Det mente blant annet utvalgsmedlem Stein Bjøntegård at de var.
– Dette er sterke beskyldninger som utløser plikten til samtidig imøtegåelse, sa han.
Samtidig mente han at avisen ikke hadde brutt punkt 3.2 om kontroll av opplysninger, fordi det ikke var dokumentert at Vatne Capitals økonomiske forpliktelser var innfridd da Finansavisens sak ble publisert.
– Det kan vi ikke felle dem på, men vi må felle dem for brudd på 4.14, fastslo Bjøntegård.
Nestleder Ellen Ophaug sa seg enig med Bjøntegård, og mente at beskyldningene som ble rettet mot selskapet var sterke nok til å utløse samtidig imøtegåelse, selv om artikkelen i hovedsak ikke handlet om selskapet.
– Jeg tenker at vi ikke kan legge til side plikten til å la klageren svare på dette, sa Ophaug.
Mener saken inneholder feil
I saken som Vatne Capital har klaget inn, slo Finansavisen fast at selskapet «er i alvorlig likviditetsskvis», og at de ikke hadde gjort opp sine forpliktelser på 60 millioner kroner i fondet Argentum 2019.
Samtidig ble det opplyst at selskapet var forpliktet til å gå inn med ytterligere 170 millioner kroner.
Klager mener avisen har unnlatt å gi selskapet samtidig imøtegåelse, da selskapet ikke ble kontaktet i forbindelse med saken.
Samtidig reagerer klager også på at Finansavisen ikke henviste til selskapets tidlgere uttalelser, som tilbakeviste denne likviditetsskvisen.
Vatne Capital mener også at Finansavisens sak bygger på feilaktig informasjon, fordi selskapet, på sakens publiseringsdato, ikke hadde noen uoppgjort med fondet.
Selskapet kritiserer også Kapitals bruk av en anonym kilde.
Mener ordbruk var berettiget
Finansavisen er ikke enig med klager i at de skal ha brutt god presseskikk, og avviser dette.
De mener at de hadde dekning for å skrive at selskapet hadde alvorlige problemer med sin likviditet.
Dette begrunner de blant annet med at styreleder i fondet hadde vært i gjentatte samtaler med Vatne, for å stake ut mulige løsninger, uten at et resultat var kommet på plass.
Samtidig hadde fondet også vurdert å inndrive kravene.
De mener også at det ikke ble rettet kritikk mot Vatne Capital i saken deres, men at saken handlet om Solon Eiendom.
Finansavisen trekker også Vatne Capitals ønske om å opplyse om at de 60 millionene var blitt innfridd.
Dette fordi regnskapstall for 2019 ikke ble gitt til dem på forespørsel, dagen etter at artikkelen ble publisert på nett, og som artikkelen ble publisert. I stedet ble disse tallene gitt til Dagens Næringsliv.
Når det gjelder kritikken av den anonyme kildebruken, mener Finansavisen at den anonyme kilden ikke har en betydningsfull rolle i artikkelen.
«Passusen har lite å gjøre med vinklingen på artikkelen, og er av helt underordnet betydning, kun ment som bakgrunnsinformasjon om hvordan markedet fungerer», skriver de.
