Faktasjekking blir viktigere ifølge ny rapport.

KI-rapport vil styrke faktasjekking – peker på Faktisk.no

En ekspertgruppe mener innsatsen for faktasjekking i Norge bør skaleres opp, enten ved å styrke Faktisk.no eller ved å opprette et uavhengig nasjonalt senter for kildekritikk.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag ble Teknologirådets rapport om generativ kunstig intelligens i Norge publisert.

Rapportens ekspertgruppe har pekt på 12 anbefalinger for å møte den nye teknologien i fremtiden.

Blant annet peker de på økt behov for faktasjekking av det offentlige ordskiftet etter at spredning av KI-generert falskt og troverdig innhold har økt.

«Innsatsen for faktasjekking i Norge bør oppskaleres, enten ved å styrke Faktisk.no eller ved å opprette et nytt uavhengig nasjonalt senter for kildekritikk. I tillegg bør det satses på utvikling av tekniske verktøy og metoder for innholdsverifisering på norsk.», står det i rapporten.

Den 119 sider lange rapporten trekker fram både positive og negative sider ved teknologien.

«Teknologien kan erstatte yrker og automatisere oppgaver, men den kan også komplementere arbeidernes kompetanse. Flere undersøkelser peker på betydelig effektivisering av oppgaver.», står det.

Rapporten påpeker at det er store risikoer som må tas på alvor.

«Det har blitt mye enklere å lage kunstige, men troverdige, lydklipp, bilder og videoer. Dette åpner for mer og avanserte former for svindel, misbruk og desinformasjon. I tillegg blir persontilpassing av tjenester mer avansert enn før, og stadig flere får KI-venner og KI-kjærester.», kommer det fram i rapporten.

Peker på tre områder

Rapporten peker på særs tre hovedområder som blir viktige fremover:

  • Stimulere samfunnsnyttig innovasjon og bruk: KI-forordningen må kompletteres med tiltak for å stimulere til samfunnsnyttig innovasjon og bruk av generativ kunstig intelligens. 
  • Bygge infrastruktur for kunstig intelligens i Norge: Tilgangen på data, regnekraft og kvalitetssikrede språkmodeller må økes dersom KI-industrien skal blomstre og offentlige tjenester og norskutviklede forbrukertjenester bli av så høy kvalitet som mulig. 
  • Styrke den digitale motstandskraften: Befolkningens motstandskraft mot desinformasjon, misbruk og uønskede hendelser forårsaket av generativ kunstig intelligens må styrkes.

12 anbefalinger

De kommer med 12 anbefalinger, som er følgende:

  1. Fordele tilsyn, med en sterk koordinator.
  2. Etabler en nasjonal inkubator for kunstig intelligens.
  3. Skaff forvaltningen en problemløser.
  4. Sikre tilgang til norske kvalitetsdata.
  5. Invester i regnekraft som nasjonal infrastruktur.
  6. Tilby norske språkmodeller som nasjonal fellestjeneste.
  7. Still kvalitetskrav til norske språkmodeller.
  8. Fastsett regler for merking av KI-generert innhold.
  9. Lag spilleregler for generativ kunstig intelligens i valgkamp.
  10. Oppskaler innsatsen for faktasjekking. 
  11. Opprett et psykologisk forsvar. 
  12. Styrk arbeidet med KI-sikkerhet.

Ekspertgruppen for prosjektet har bestått av:

  • Einar Duenger Bøhn, professor i filosofi ved Universitetet i Agder
  • Jon Atle Gulla, direktør for NorwAI og professor ved Institutt for datateknologi og elektronikk, NTNU
  • Daniel Kohn, kommersiell direktør i Simplifai
  • Mona Naomi Lintvedt, stipendiat ved Senter for rettsinformatikk, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo
  • Cathrine Pihl Lyngstad, leder for dataseksjonen i NAV
  • Michael Riegler, sjefsforsker ved SimulaMet.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS