Se og Hør tar selvkritikk for Marius-dekningen: – Flere saker vi ikke burde skrevet

(TØNSBERG): Har sakene om Marius Borg Høiby vært årets avsløring, eller er det en heksejakt. Det var spørsmålet under en debatt på SKUP.

– Vi kommer til å fortelle hva Borg Høiby driver med til enhver tid, så lenge det er relevant, sier sjefredaktør i Se og Hør, Ulf Andre Andersen.

De har vært ledende i dekningen av Borg Høiby det siste halve året.

Han møtte til debatt sammen med Tone Tveøy Strøm-Gundersen, Gard Steiro, Eva Sannum og advokat Hege Salomon.

De første to ukene etter at den første saken sprakk i Se og Hør, var Borg Høiby omtalt 938 ganger, noe som tilsvarer 72 oppslag hver dag. Se og Hør har vært i front av dekningen, og skrevet om alt fra hårfarging, turer til utlandet og nye ofre. 

Andersen er tydelig på at det er relevant å skrive om Høiby og dekke saken tett. Han ble spurt om hva han tror kongefamilien tenker om dekningen. 

 – De ser nok nå at denne saken er mye større enn de kunne ha forestilt seg. 

– Ikke noe «fancy pantsy»

Andersen ble også spurt om hvorfor de ikke har sendt inn metoderapport til SKUP om arbeidet med saken.

– Vi har ikke «fancy pantsy» nye metoder. Vi prater med folk. Vanlig kilderarbeid vinner ikke SKUP-pris. 

Borg Høibys forsvarer har vært kritisk til pressens håndtering av saken.

– De mener at dekningen er skjev og ensidig. Og det stemmer.

Men Strøm-Gundersen mener det er utfordrende å dekke saken når hun opplever at Borg Høibys advokater ikke ønsker å bidra med kontroll av opplysninger og samtidig imøtegåelse.

Strøm-Gundersen sier også at hun mener at kravet til kontroll av opplysninger øker i slike saker, og hun mener Se og Hør ikke gjør dette godt nok.

– Min opplevelse er at de senker standarden for presseetikk, sier hun og viser til at Se og Hør var raskt ute med å publisere saker etter at to av de fornærmede gikk ut på sosiale medier og fortalte sin historie.

– Visste på forhånd

Andersen svarer at Se og Hør har tette kilder i det miljøet.

– Vi visste at de kom til å gå ut med det. På den måten kunne vi innhente samtidig imøtegåelse på forhånd og ha en sak klar raskt.

Eva Sannum sier at hun har resignert i denne saken.

– Alle her er enige om at dekningen av saken er massiv. Personlig har jeg gitt opp debatten om samlet medietrykk.

Hun reagerer på at flere av sakene omhandler detaljer i saken.

– Og det virker som at når man ikke identifiserer de fornærmede, kan man ha med flere detaljer. Og ja, det er kanskje viktige etterforskningsskritt, men hvorfor skal jeg som leser ha disse detaljene?

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, mener ikke dekningen av saken har gått av skaftet.

– Dette er en alvorlig straffesak. Vi har et krav om å opplyse hva som skjer i en såpass alvorlig sak, med mange kvinner og mange hendelser. Etter de første rundene mener jeg mediene har vært ganske tilbakeholdende, med unntak av Se og Hør som har vært tett på.

Tar selvkritikk

I tillegg forklarte Ulf Andre Andersen og Niklas Kokkin–Thoresen hvordan de har jobbet med sakene om Borg Høiby.

Se og Hør har fått kritikk for å ha publisert for mange saker om Borg Høiby.

– Der er nok svaret ja. Vi har publisert saker som ikke har brakt noe nytt til torgs, det er flere saker vi ikke burde ha skrevet. I tillegg ser vi at flere av sakene vi har skrevet har vært for konstaterende.

– Å bygge opp interessen er mye viktigere enn å breake nyheten

Se og Hør: – Vi ønsker å være kontroversielle