Se og Hør: – Vi ønsker å være kontroversielle

Det har stormet rundt kongehuset de siste ukene, med det nært forestående bryllupet til Märtha Louise og Durek Verrett, samt siktelsen av Marius Borg Høiby.

På to uker har norske medier skrevet nesten 1000 artikler om Høiby-saken.

Kjendisblekka Se og Hør har stått for flere avsløringer og oppslag underveis.

Men bladet har også fått kritikk, blant annet da de publiserte bilder fra det angivelige åstedet, og bilder fra da Høiby og den fornærmede kvinnen var på vei ut fra kronprinsparets eiendom på Skaugum.

– Det vil alltid være diskusjoner om det er riktig å publisere dette, men her mener vi å være på trygg grunn, sier Ulf André «Uffe» Andersen.

Den ansvarlige redaktør i Se og Hør møter Medier24 til et intervju - eksklusivt eller ikke.

Han mener bildene fra åstedet har stor dokumentasjonsverdi.

– Det forteller noe om alvorlighetsgraden, omfanget og dramatikken i det som skjedde i den leiligheten. Det mener vi det er stor offentlig interesse rundt, sier han.

Han forsvarer også bildene fra utenfor Skaugum.

– Det forteller at partene har møtt hverandre før avhør. Det kan være problematisk hvis fornærmede sitter igjen med en følelse av at man blir påvirket i en eller annen retning i forhold til siktelse og avhør.

Uffe: – Ikke snikfotografering

Fornærmedes bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen gikk hardt ut mot publiseringen og kalte det for snikfotografering.

Andersen avviser kritikken mener det er påregnelig å bli tatt bilde av utenfor Skaugum i den situasjonen.

– Men de var på vei til en privat samtale?

– Det vet ikke du noe om.

– En offentlig samtale da?

– Det er i hvert fall tatt bilde på et offentlig sted, og det er helt påregnelig å bli tatt bilder av utenfor Skaugum.

Han opplyser at deres fotograf identifiserte seg for de som har ansvar for sikkerhet utenfor eiendommen.

– Det er ikke noe snikfotografering. Man bruker begreper man ikke helt skjønner hva betyr, sier han.

At det er noe støy rundt Se og Hør er ikke Andersen ukjent med.

– Se og Hør ligger nok sikkert nærmere gråsonen på det vi publiserer enn det mange andre gjør, kommenterer han.

– Vi ønsker å være kontroversielle og utfordre grensene hele tiden. Vi ønsker å skille oss ut, og i ulike ting så er det greit at grensene flyttes.

– Som for eksempel?

– Bildene av åstedet, for eksempel. Det mener vi har en stor dokumentasjonsverdi journalistisk. Og det har jeg sett at det er mange andre som ikke mener. Og da er det på en måte kontroversielt da, når ikke alle er enige om det.

Publisering av bildene er ikke i en gråsone i hans syn. Han er mer overrasket over at det har blitt en debatt rundt publiseringen.

– Jeg mener at dette her ligger i journalistikkens natur. Man må se på hvilket tidspunkt disse bildene blir publisert. Opp til da hadde Marius vært helt taus. Han hadde ikke fortalt noe, sier Andersen.

Først etter bildene kom Høiby med en uttalelse, som er gjengitt i flere norske medier.

– Jeg vil påstå at han ble presset til å gjøre det.

– Presset til en uttalelse? På grunn av at dere publiserte bildene?

– Disse bildene forteller noe om alvorlighetsgraden til saken. Og omfanget og dramatikken. Da kan du ikke forholde deg taus til det.

Medier24 har vært i kontakt med Høibys forsvarer, Øyvind Bratlien som skriver følgende i en SMS:

– Uttalelsen var varslet uka før og Se og Hørs dekning påvirker ikke mine råd eller Marius sine valg.

Gammeldags, men vekst

Se og Hør satt på bildene fra utenfor Skaugum i flere dager før de ble publisert på papir. 

– Vi vet at vi har eksklusivt stoff, og da bruker vi det på best mulig måte, forklarer han.

– Er ikke det en gammeldags måte å tenke på, å tenke papir?

– Det er mulig det er gammeldags, men vi tenker også på hvor vi får størst effekt av hvor vi publiserer. Det er derfor Se og Hør går så bra økonomisk, svarer han.

Kjendisbladet lever av eksklusive bilder, forklarer sjefen. Folk kan ta sitater og linke inn, men aldri sitere bilder, påpeker han. Bildefilene kan heller ikke bli spredd digitalt, og han mener blekka har en større kontroll ved å bare publisere på print.

– Det er helt mulig at folk snakker om at dette er gammeldags. Gjerne for meg. Det er ikke noe problem i det hele tatt. Vi har vekst på alle områder, kommenterer han.

Taus om bilder

Bildene fra åstedet på leiligheten på Frogner som Se og Hør har publisert viser blant annet en kniv i en vegg. Disse bildene ønsker «Uffe» ikke å uttale seg om hvordan de har fått tak i.

Han peker på at hensyn til kildevern veier tyngst, og vil heller ikke uttale seg om at de har betalt for bildene.

– Er det ikke en fordel å være åpne om hvis det er gitt penger?

– Kildevernhensynet veier tyngst. Vi vil ikke diskutere det engang. Det er ikke engang fotobyline.

– Men man kan likevel ivareta kildevernet og opplyse om at bildene er betalt for?

– Vi mener ikke det. Det kan være helt andre ting som gjør at vi har de bildene, svarer han.

Jobber for eksklusive saker

Se og Hør-sjefen forteller at de ikke legger skjul på at bladets journalister skal være tett på kildene sine.

– Det innebærer at man har ofte kontakt, kontakt utenfor arbeidstid, alle typer ting som gjør at våre journalister er i en særstilling, sier han.

Det er grunnen til at Se og Hør har eksklusive historier, mener han.

– Vi klarer å få tak i informasjon som ingen andre har. Du får veldig sjeldent åpne kilder ved å jobbe med kongestoff. Det er en lukket organisasjon, men skal du være innenfor, så krever det lang tid, deler han.

– Du må få folk til å stole på deg, og det er ikke gjort over natta.

En fest med kilder er ikke problematisk, ifølge Andersen.

– Vi er alltid interessert i fester. Vi mener at det å ta en øl med et intervjuobjekt og en kilde ikke er problematisk, sier han.

– Og hvor mange øl kan det bli da?

– Vi setter ikke noen grenser på det. Vi mener at journalistene våre er såpass oppegående at de klarer å sette grenser for seg selv.

Ulovlige rusmidler er dog «no-go», sier sjefen.

– Det er ikke snakk om. Man skal ikke bryte loven.

– Men en god fest med for eksempel Marius Høiby, det kan en Se og Hør-journalist gjøre? En fuktig kveld på byen, for eksempel?

– Ja, jeg har ikke noe problem med det.

Åpner for diskusjon rundt praksis

Tidligere i vår satte VG et kritisk søkelys på Se og Hørs praksis når det gjaldt kjøp av eksklusive bilder.

Da var han klar på at Se og Hør kjøper bilder, ikke intervjuer, noe han fortsatt står ved i dag.

– Men skjer det ofte at det også kommer et intervju utav et bildekjøp?

– Jeg skjønner at folk reiser det spørsmålet, og jeg ser at det kan være problematisk. Når vi inngår eksklusive bildeavtaler så prøver vi å gjøre det skriftlig for at det skal være mer forutsigbart, forklarer han.

– Så kan det reises kritikk mot at folk kanskje ikke hadde stilt opp hvis de ikke fikk penger for disse eksklusive bildene. Men vi prøver å gjøre det så transparent og forutsigbart som mulig. Så må vi kanskje være enda flinkere til det.

– Hvis man er transparent, hvorfor opplyser man ikke om at man ikke har kjøpt bilder eller rettigheter?

– Det er en av de problemstillingene som vi ser nærmere på. Vi pleier ofte å skrive «Bilder: Privat», men kanskje vi skal skrive eksklusive bilder. Vi har ikke tatt noen stilling til det. Men jeg er åpen for å diskutere det.

Han mener Se og Hør ikke er alene om å kjøpe seg eksklusive bilder. Forskjellen, påstår han, er at ingen tør å være så åpne om det som de er.

– Vi er i budkamp med store mediehus hver dag. Og så sier de at de ikke kjøper eksklusive bilder. Det er den dobbeltmoralen her som jeg mener er forkastelig, sier han.

«Uffe» mener det er i samme gate som andre eksklusive rettigheter.

– Man slåss om eksklusive fotballrettigheter. Man slåss om de beste podkastene. Folk skal ha ting eksklusivt. Det samme gjelder for bilder. Men det er ikke så stor åpenhet om det som det vi prøver å bringe til torgs.

– Det finnes ingen norsk journalist eller mediehus som har navigert i en slik kompleksitet før

– De snakker ikke med oss

Den 31. august skal prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett gifte seg i Geiranger. Hvordan Se og Hør skal dekke bryllupet er et godt spørsmål, sier «Uffe».

– Hittil har det kommet ganske lite informasjon ut om bryllupet. Jeg har dekket mange store kongelige begivenheter gjennom mitt journalistiske liv. Men jeg har aldri opplevd en så kaotisk tilnærming som dette her. Det virker som om man ikke har organisert eller tatt regien på dette her i helt tatt. Det virker som et komplett kaos.

Medier24 har vært i kontakt med Simon Valvik som er presse- og kommunikasjonsansvarlig for bryllupet. Han har ingen kommentar til kritikken.

Det hjelper heller ikke når det ikke er dialog mellom partene. «Uffe» mener Se og Hør har gjort jobben sin som presse, og reist kritiske spørsmål om blant annet gin-saken og Verretts virksomhet.

– Om paret har et anstrengt forhold til oss så må de gå i seg selv og spørre hvilken rolle pressen har. Jeg mener pressen generelt og Se og Hør spesielt har vært gode på å se på parets rolle i det offentlige livet, sier han, og fortsetter:

– De snakker ikke med oss. Vi snakker gjerne med dem, men vi blir møtt med taushet. Det er likevel ikke et godt argument for at man ikke skal publisere artiklene.

Medier24 har spurt Durek Verrett og Märtha Louise sine managere om kommentar til påstandene om paret ikke snakker med Se og Hør, men har ikke fått svar.

Tidligere denne uken ble det også kjent at bladet Hello! Magazine har sikret seg eksklusive bilderettigheter til bryllupet, men flere i kongefamilien har reserverte seg mot eksklusive avtaler.

– Vi synes jo det er merkelig at noen har kjøpt eksklusive rettigheter i vielsen. Jeg er veldig spent på hvordan det blir fullt opp i praksis, sier Se og Hør-sjefen.

Han mener prinsessen har satt kongehuset i en vanskelig situasjon.

– Det er hennes posisjon som har gjort at hun kan selge disse rettighetene og utnytte sin posisjon. Det setter kongehuset i en utrolig vanskelig situasjon. Man kan også reise spørsmål om dette er første skritt i en kommersialisering av kongehuset, kommenterer Andersen.

Rettelse: I en tidligere frontinngang og i push sto det at «Høibys uttalelse kom etter «Skaugum-bildene», det er feil, det riktige er at «Høibys uttalelse kom etter åstedsbildene». Feilen ble rettet 23.08.24, klokken 09.03.