Breivik la tirsdag ut et innlegg på Facebook der han skriver om sitt valg med å åpent støtte Pride-bevegelsen.
Han tror at helgens masseskyting i Oslo, der to mennesker mistet livet og flere ble skadet, er en vekker for flere nordmenn.
Før angrepet skrev Breivik også et innlegg i Medier24 der han svarte på Norsk Redaktørforenings spørsmål om journalister kan delta i Pride og samtidig dekke arrangementet.
– Jeg mener fortsatt at det er viktig at redaksjonene står på sine prinsipper og ikke endrer tilnærming, selv etter en slik hendelse. Hvis man gjør det, fungerer ikke de prinsippene. Samtidig tror jeg at hele det norske samfunnet nå har fått øynene opp for at vi fremdeles har en vei å gå når det kommer til likeverd og trygghet for skeive. Det viser denne hendelsen, sier Breivik til Medier24.
Han mener de grunnleggende verdiene bak Pride er noe alle bør kunne stille seg bak.
– Jeg er ikke så opptatt av at mediehus skal farge logoen sin i regnbuefarger, eller støtte selve kampanjen. Vi skal drive journalistikk, og det står jeg for. Men jeg er opptatt av at redaktører, redaktørforeningen og mediehusene må forstå forskjellen på å være politisk aktiv i en organisasjon og det å ta del i en større markering for universelle verdier.
Mener mange overser en viktig forskjell
Årets Pride-markering har vært gjenstand for flere ulike debatter. Breivik mener mange misforstår hva Pride faktisk er og står for.
– Flere ganger den siste tiden har jeg sett innlegg fra folk som ikke støtter Pride fordi de er uenig i enkeltsaker som Fri (foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) står for. Det mener jeg er et sidespor. Da forenkler man hva hele Pride-bevegelsen og regnbueflagget står for. Ingen enkeltorganisasjoner eier Pride-konseptet eller regnbueflagget. Kunstneren som lagde flagget ville skape et symbol som ikke skulle trademarkes. En kan være uenig i Fri sin politiske plattform. Og som journalist er det problematisk å være aktiv der. Men det å ta del i folkefesten og feire Pride mener jeg ikke er det, sier han.
Han sammenligner dette med det å ha en religiøs tilknytning som journalist.
– Folk ville nok reagert kraftig dersom redaktører ba journalistene sine om å ikke være medlem av kirken eller gå i gudstjeneste. Kriken har også en politisk plattform, og mener mye om for eksempel oljeboring eller flyktningpolitikk. Mediehus bør være forsiktige med å legge begrensninger på journalistene sine.
– Ingen mediehus står uten verdier
Flere norske aviser har tradisjon for å ta standpunkt i politiske spørsmål. Dette mener Breivik at man også må kunne gjøre når det gjelder Pride.
– Ulike medier har ulik tilnærming til akkurat det, og noen mediehus har en historie som gjør det lettere å gjøre det. VG var motstandsmennenes avis etter krigen, og har stått for en del humanitære prinsipper. HIV/Aids-saken er også spesiell, der VG hadde en vaktsjef i Per Magne Flem som var homofil og levde med HIV. Han var et viktig bidrag til å dekke og opplyse om den saken, og for at folk skulle skjønne at HIV ikke var så farlig som mange trodde.
Han beskriver natt til lørdag forrige uke som uvirkelig. Breivik jobbet selv fra vestkysten av USA som nattvakt, og de første meldingene om skyting i Oslo kom omtrent akkurat da han startet på jobb.
– London pub er en uteplass som jeg selv har vært på flere ganger sammen med venner. Så jeg begynte umiddelbart å tenke på folk jeg kjenner i det skeive miljøet. Samtidig er jeg journalist, og instinktene kicker inn. Jeg har fantastiske kolleger i VG som melder seg når noe skjer.
Vil være aktivist
Lørdag skrev også NRK-profil Fredrik Solvang et innlegg på Facebook der han tok tydelig standpunkt i debatten om journalisters mulighet til å delta i Pride.
– Jeg skammer meg over at jeg ikke ville gå i paraden, jeg angrer på at jeg har vært feig og redd for at noen få vil kunne misforstå og oppfatte støtte til Pride som noe mer politisk enn støtte til en universell menneskerettighet. I dag angrer jeg på at jeg indirekte lot de som vil vrenge et vakkert budskap om kjærlighet til en slags militant ideologi få rett, og at de fikk meg til å tenke det er best å ikke bli oppfattet som en aktivist. Hvis paraden ikke hadde blitt avlyst, ville jeg gått i den og vært aktivist for retten til å elske den man vil, og jeg ville gått for å hedre de som på så meningsløst vis ble drept og skadet i natt, skrev Solvang.
