VG har ikke brutt god presseskikk etter en klage mot VG og bindinger til deres datterselskap, Max Social.
Det konkluderte Pressens Faglige Utvalg. Konklusjonen var en samlet vurdering.
VG fikk likevel kritikk fra flere av rådsmedlemmene.
– Jeg bare skjønner ikke hvorfor VG driver sånn. Jeg var ikke klar over hvor sammensauset dette var. Jeg har stor respekt for VG, og synes de er kjempeflinke til å lage nyheter. Men dette gjør noe med min oppfatning av VG, sier PFU-medlem Nina Hernæs.
Klager er Erland Bakke, også kjent som «kjendismanageren». Dette er den andre klagen PFU behandler mot VG fra Bakke under onsdagens møte.
– Kjempeproblematisk
Bakke klager VG inn på punkt 2.2 og 2.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP).
Punktene handler om å unngå dobbeltroller, ivareta egen integritet og troverdighet, og være åpen om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.
Max Social AS er et managmentsselskap. I klagen skriver Bakke at hans eget selskap er i konkurranse med VGs managmentsselskap.
Klager påstår han at «ved flere anledninger opplyser ikke VG om alle bindinger de har mot kilder og intervjuobjekter».
Bakke trekker frem artikkel som omtalte blant andre Christine Dancke og hvordan hun bruker strikking for å koble av.
Dancke har en tilknytning til Max Social.
I saken ble det opprinnelig ikke opplyst om Dancke sin tilknytning til Max Social når saken ble publisert. Først når VG ble gjort oppmerksom på dette, ble bindingene opplyst om.
VG avviser at god presseskikk er brutt.
I sitt tilsvar skriver avisen at de har åpenhet som en av sine kjerneverdier, og avviser bindinger mellom det redaksjonelle og det kommersielle.
VG skriver videre at «VG har som eneste norske redaksjon rutiner for åpenhet om eventuelle bindinger våre medarbeidere måtte ha – enten de er fast ansatt, jobber på oppdrag for oss, eller er tilknyttet datterselskaper av VG.»
I sitt tilsvar skriver VG at klager skyter «uansett langt over mål i det [VG] oppfatter som konspiratoriske anklager om samrøre».
VG understreker også at artikkelen om Dancke er godt journalistisk begrunnet.
«Mangel på Max Social-merking var et brudd på VGs interne retningslinjer – selv om det ikke hadde noen sammenheng med det journalistiske innholdet», skriver VG i tilsvaret.
De viser også til at det var en frilanser som skrev saken.
Ikke brudd
I innstillingen fra sekretariatet understrekes det at det ikke er et presseetisk brudd å «som tilsier at mediebedrifter må avstå fra å utvikle og drive andre tjenester enn de rent redaksjonelle».
PFU-medlem Nina Fjeldheim mener VG problematiserer forholdet til Max Social i for liten grad.
– Jeg synes dette er kjempeproblematisk. Det er helt umulig for leseren å vurdere i hvilken grad kommersielle interesser styrer. Det blir veldig enkelt å gå til de man allerede har kontakt med gjennom Max Social. De bør jo se at dette kan skape problemer for dem, sier Fjeldheim og fortsetter:
– Jeg er enig i at det ikke er tilstrekkelig å bare vise fra bindingene til disse profilene. Dette gjør noe med min tillit til mediene, sier Nina Fjeldheim.
PFU-medlem Stein Bjøntegård mener det i utgangspunktet er problematisk med slike dobbeltroller.
Samtidig understreker han at det blir for strengt å si at de alltid skal holde seg unna de som de er managere for.
– Saken med Dancke er den mest problematiske, der de ikke opplyste om hennes binding til Max Social. Det rettet de opp. Jeg synes det er viktig at vi i PFU får dette, men jeg synes ikke det holder til en fellelse, sier Bjøntegård og fortsetter:
– Samtidig, hvis folk opplever at dette er problematisk, så er det problematisk. Det er ekstremt lite som skal til for at de går over streken. Så det er ikke mye om å gjøre. VG har satt seg selv i en ekstremt vanskelig situasjon.
PFU-leder Anne Weider Aasen stilte seg bak innstillingen til utvalget.
– Det er mulig å ta til orde for at dette er totalt uforenlig. Likevel mener jeg at vår uttalelse er god, fordi vi slår fast at det ikke er noe presseetisk forbud her. Og vi må skjønne at vi er i en annen tid. Før var det også problematisk med bindinger mellom journalister og annonsesalg, og da var det jo ikke forbudt for journalistene å skrive om de som annonserer i avisa. Jeg mener at det er greit for VG å bruke Max Social-profiler som kilder, sier Aasen
