Den 4. april i år ble økonomien til fagbladet Journalisten diskutert på et landsstyremøte i Norsk Journalistlag (NJ).
Her redegjorde ansvarlig redaktør Roger Aarli-Grøndalen for den økonomiske situasjonen.
Det viser et notat med tittelen: «Orientering om kritisk økonomi i Journalisten».
«Som LS er kjent med var 2023 et krevende økonomisk år for Journalisten, med bakteppe i nedbemanninger i mediebransjen og få stillingsutlysninger, som påførte Journalisten tap i annonsesalg. Det ble gjennomført kostnadskutt, herunder reduksjon i bemanning med ett årsverk, men den svake omsetningen resulterte likevel i at Journalistens egenkapital ble kraftig svekket», står det i notatet.
– Krevende
Fagbladet har som krav fra eier NJ at de skal ha en egenkapital som skal være minst 1 million kroner.
Men driftsunderskuddet for januar 2024 viste at Journalisten kan ende opp med en egenkapital på 956.000 kroner ved utgangen av 2024, ifølge notatet.
Fagbladet kom derfor med et forslag om at NJ skulle garantere for Journalistens egenkapitalkrav.
– Vi så at januar var en krevende måned, og hvis økonomien utviklet slik resten av året, så kunne vi komme under egenkapitalen. Det falt oss naturlig å si ifra til eierne at det kunne skje, sier Grøndalen til Medier24.
Landsstyret endte med å vedta et forslag fra NJ-leder Dag Idar Tryggestad hvor NJ aksepterer at Journalisten kan avvike noe fra kravet. Men det presiseres at eier holdes fortløpende orientert om den økonomiske utviklingen.
– Hvis landsstyret hadde sagt at vi måtte være på riktig side av millionen, så måtte vi vurdert å sette i gang tiltak for å være helt sikre på det.
Ifølge Grøndalen har de nå fått tallene for første kvartal. Der ligger de nesten på budsjett, sier redaktøren.
– Hvis resten av året går som første kvartal, så vil vi ikke tappe egenkapitalen slik at det blir et problem. Men det er fortsatt krevende tider. En eller to dårlig måneder kan risikere at vi er i en situasjon hvor vi kan komme under kravet.
Medier24 har også vært i kontakt med NJ-leder Dag Idar Tryggestad.
– Som eier er vi fra styret orientert om at økonomien i Journalisten er krevende. Vi har derfor gått bort fra egenkapitalkravet som vi som eier har stilt, sier Tryggestad til Medier24 og fortsetter:
– Vi opplever at styret sammen med redaktøren har tatt nødvendige grep og at situasjonen er under god kontroll.
– Fremdeles ting vi kan kutte
I notatet kommer det frem at de samlede inntekter for Journalisten i 2023 var 5,5 millioner kroner, hvorav annonseinntekter utgjorde 1,9 millioner.
Annonseinntekter i 2023 ble kun 51 prosent av budsjettert tall, står det i notatet.
Journalistens driftskostnader i 2023 var 7.1 millioner kroner som gir et driftsunderskudd på 1.6 millioner.
Årsresultat for 2023 er minus 1.5 millioner kroner. Dette underskuddet dekkes av Journalistens egenkapital.
Notatet tar forbehold om at årsregnskap ikke er endelig når det ble skrevet.
– Vi er avhengig at stillingsmarkedet tar seg opp når vi kommer til 2025. Hvis ikke må vi se på kostnadene våre.
– Hva blir konsekvensene om stillingsmarkedet ikke endrer seg?
– Det er fremdeles ting vi kan kutte i redaksjonen før vi ser på personal. Men i verste konsekvens hvis stillingsmarkedet fortsetter å gå nedover, så vil det påvirke.
I fjor reduserte Journalisten kostnadene med en nedbemanning, i tillegg til å sagt opp NTB-abonnent og lagt ned appen.
– Vi har tatt ned kostnadene som gjør at vi har mer kontroll i år.
I notatet står det: «Styrets vurdering er at ytterligere bemanningsreduksjon ikke er mulig uten å svekke Journalistens oppgave som fagblad for bransjen».
– Er du enig i den vurderingen?
– Hvis vi er fire i dag, og tar bort 25 prosent av bemanningen, så må vi lage et annet produkt. Blir vi færre journalister, så vil vi lage mindre journalistikk. Det er ingen tvil om at det svekker oss.
– Siden vi etter første kvartal ligger omtrent på budsjett, så har vi ikke noen konkrete planer om ytterligere kostnadskutt.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
