Aftenposten-sjefen fyrer løs mot NJ og MBL: – Forferdelig svak jobb

Aftenpostens administrerende direktør og ansvarlig redaktør Trine Eilertsen fyrer løs mot et av de nye punktene i hovedforhandlingene mellom Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Det nye punktet innebærer at dersom det foretas endringer i arbeidsplanen mindre enn 14 dager før iverksettelse, skal det utbetales en kompensasjon som tilsvarer 70 prosent overtidstillegg for den tid som faller utenfor opprinnelig arbeidsplan.

Medier24 har tidligere omtalt det nye punktet.

I tillegg skal medarbeidere, så langt det er mulig, søke å bytte vakter seg imellom for å ivareta fleksibiliteten.

– Det har blitt gjort en forferdelig svak jobb fra NJ og MBL sentral. Vi har brukt halvparten av tiden på å rydde opp, sier Eilertsen og viser til lønnsforhandlingene sentralt i Aftenposten som landet fredag.

– Skapt uro

Eilertsen begrunner utsagnet med at det er altfor mange uklarheter i det nye punktet, og det treffer dårlig hos Aftenposten.

Hun mener de i dag har fleksibilitet internt på dette punktet, og synes de har levd godt med det.

Eilertsen stiller spørsmål om en leder og en medarbeider kan diskutere forskyvninger i arbeidstiden, uten at det vil være en anmodning som skyver vakten nok til å tilsvare kompensasjon på 70 prosent overtidstillegg.

– Vi mener det bør være mulig. Man kan for eksempel se for seg reiser hvor det skjer ting.

Dermed endte Aftenposten opp med å løse det sentrale punktet gjennom å forhandle med de tillitsvalgte lokalt.

– Det har skapt uro og ligger an til å få uoversiktlige økonomiske konsekvenser. Det vil bli veldig kantete å få byttet vakter. Det gagner ikke noen så sant vi har en god kultur for gjensidig fleksibilitet.

– Krevende

NJs leder Dag Idar Tryggestad synes ikke kritikken fra Trine Eilertsen treffer. De har innført et tillegg som er på plass i NRK, TV 2 og Nettavisen, ifølge Tryggestad.

– Det er ukjent for oss at det i disse mediehusene har vært noe problem med verken å forstå, eller praktisere endringstillegget. Om Aftenposten ikke har fått nødvendig informasjon fra MBL, må de søke å finne den enten der, eller i noen av de nevnte mediehusene som har hatt tillegget i flere år, sier Tryggestad.

Han legger til at NJ har kjørt et omfattende informasjonsopplegg i etterkant av det sentrale oppgjøret.

– Det har vi gjort for å forsikre oss om at vi oppfyller vår del av forpliktelsen i det som sentralt er avtalt, sier Tryggestad.

Han påpeker at endringstillegget er noe som bare utløses dersom arbeidsgiver ber om endring av vakter med kortere frist enn 14 dager.

– Det et fortsatt rom for stor grad av fleksibilitet, noe vi har lang tradisjon for å praktisere. Og det er greit å gjenta at dette er et tillegg som utløses når det gjøres endringer i en oppsatt vaktplan. For eksempel vil tillegget ikke bli utbetalt dersom det hentes inn vikar på en ledig vakt. Arbeidsgiverne har i stor grad mulighet til å holde kontroll på kostnadene ved bedre planlegging enn i dag, sier Tryggestad.

Dette er et tillegg som lenge har vært etterspurt fra NJ-medlemmer, hevder NJ-lederen.

– Grunnen er at det i dag skjer altfor mange vaktbytte på kort varsel, og trenden er økende fordi åpningstidene til mediene har blitt utvidet samtidig som bemanningen enten er uforandret, eller redusert.

Medier24 har også vært i konkt med MBL og forelagt kritikken. 

Forhandlingsleder Pernille A. Børset svarer dette i en mail:

– Selv om noen av våre medlemmer har en lignende ordning i dag er det krevende når slike krav kommer rett inn i forhandlingene. Vi er enige i at vi kunne hatt en bedre prosess om det hadde vært muligheter for avklaringer i forkant, skriver Børset.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no