Medieforsker Tellef S. Raabe foreslår å gi alle elever i videregående skole fri tilgang på alle aviser i landet.
Under Høstmøtet til Norsk Redaktørforening la forskeren ved SNF/NHH fram et nytt mediepolitisk virkemiddel.
Arbeidet har fått kallenavnet «VGS-prosjektet», og Raabe har fått forskningsstøtte fra Medietilsynet for å utrede om dette kan være en god idé.
Raabe, som til vanlig forsker på medieøkonomi og digitalisering, har arbeidet med prosjektet i ett år.
– Alle mediepolitiske virkemidler retter seg i dag mot produksjon av nyheter. Det er bra, men man burde også vurdere virkemidler som kan løse brukertilgang, sier Raabe fra scenen.
– En misoppfatning
Metode for studien:
- 16 intervju med medieledere, konsern og interesseorganisasjoner.
- Kartlegging av eksisterende midlertidige og permanente ordninger.
- Innhenting av kvantitative data fra ulike aviser (lesertall og abonnementsinntekter i målgruppen).
- Utregning av kostnader basert på Medietilsynets økonomidata.
Medieforskeren forklarte først hvordan den samlende mediestøtten har blitt svekket siden 2000–tallet.
Selv om Norge har rause mediepolitiske ordninger, mener Raabe det egentlig ikke er så store forskjeller fra land som Sverige, Danmark eller Storbritannia.
– Det er en misoppfatning at det er norsk mediepolitikk som er årsaken til at norske aviser klarte seg såpass bra gjennom den digitale transformasjonen.
Samtidig trekker medieforskeren fram at unge i dag blir mindre eksponert for norske medier som merkevarer.
– Foreldrene mine hadde alltid papiraviser liggende på kjøkkenbordet. Jeg var dermed kjent med ulike merkevarer, og særlig lokalavisen. Hvis jeg gikk inn på butikken så jeg alltid avisstativene. Slik er det ikke i dag.
– Så spørsmålet er hvordan man kan gjøre unge bevisste på redaksjonelle merkevarer.
Forslaget til Raabe er å gi alle elever i videregående skole fri tilgang på alle aviser i landet. Eleven må selv registrere seg som abonnent til hver avis med en kombinasjon av gyldig elev-e-postadresse og privat e-postadresse eller telefonnummer.
Avisene vil få kompensasjon av staten for tapte brukerinntekter fra dem som er under 20 år.
Avisene må selv dokumentere hvor mye penger de taper på å gi fra seg tilgangen, forklarer Raabe.
For å vise hvilke inntekter som kommer fra denne målgruppen, trekker Raabe fram flere anonymiserte eksempler.
– Hvis vi ser på denne større lokalavisen, så har de 29 abonnenter som er under 20 år. De har en Ung-pris på 99 kroner, som vil si at de taper ca. 34 000 kroner i året på å gi tilgang til målgruppen.
– Bygger merkevarebevissthet
I forslaget til Raabe er alle aviser som rapporterer til Medietilsynet kvalifisert til ordningen, som skal være frivillig.
Samlet estimerer Raabe at norske aviser har 6.5 millioner kroner i abonnementsinntekter fra tenåringer.
Dersom man legger til grunn at alle aviser skal motta minst 10.000 kroner, og setter et tak på 500.000 kroner, vil kompensasjonsordningen koste 6,3 millioner kroner i året, forklarer medieforskeren.
I tillegg forslår Raabe en insentivordning for å øke dekningsgraden – inntil 200 prosent påslag for 50 prosent registrering i dekningsområdet.
– Ordningen er dermed selvregulerende, for det vil være krevende for nasjonale aviser å få 50 prosent av landets 186.000 VGS-elever til å registrere seg. Det vil uansett koste maks 16 millioner kroner hvis alle skulle nå den høyeste dekningsgraden, sier Raabe til Medier24.
Raabe spør selv retorisk hva som er vitsen med dette forslaget når det uansett er snakk om mindre beløp. Ifølge hans egne beregninger, vil 60 prosent av avisene kun motta 10.000 kroner.
Så svarer han på sitt eget spørsmål:
– En nasjonal og statsstøttet ordning gir legitimitet og en inngang i skolevesenet. Avisene får etablert en direkte relasjon til fremtidige abonnenter. Man bygger merkevarebevissthet, og potensielt brukervaner. Det er også et viktig prinsipp at journalistikk ikke er «gratis», sier Raabe.
Fra politisk side mener Raabe at dette er en «billig mediepolitisk seier».
– Det koster omtrent en sjettedel av det Klassekampen mottar i pressestøtte hvert år.
Han understreker at sluttrapporten ikke er publisert enda, og at flere detaljer rundt ordningen vil fremgå der.
– Men dette er noe som kan iverksettes raskt dersom politikerne ønsker det, sier Raabe.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
