Audun Lysbakken: – Det er ingen som kan forestille seg hvordan det er å stå i ukevis i den oppmerksomheten

I Redaktørforeningens redaktørundersøkelse, stilte de spørsmål rundt samlet medietrykk i saker.

Rundt halvparten mener mediene generelt «i noen grad» gjør gode vurderinger når det gjelder samlet trykk i en mediesak.

På scenen under høstmøtet var temaet også oppe til diskusjon.

– Ingen kan forestille seg

Audun Lysbakken, tidligere partileder i SV, viet et eget kapittel i boken sin om trykket fra pressen. Kapittelet har tittel «Jaget», men fra scenen sier han at han ikke er noe medieoffer.

– Men maktkritisk journalistikk trenger en diskusjon om medienes egen makt. Det må være en refleksjon over hvordan man bruker egen makt. De refleksjonene er for dårlig, sier Audun Lysbakken.

Han sier han selv har stått i et medietrykk, og at man må ha opplevd det selv for å forstå det.

– Det er ingen som kan forestille seg hvordan det er å stå i ukevis i den oppmerksomheten. 

Han trekker fram den ferske undersøkelsen til redaktørforeningen.

– Det ser alt for selvgodt ut.

Har stoppet sak

Et lite panel fikk stille spørsmål til tre redaktører. 

Audun Lysbakken er opptatt av medienes vilje til å være kritiske til hverandre.

– Vil dere i større grad gå kritisk til verks og undersøke sakene de andre redaksjonene graver fram?

Frode Hansen svarer på vegne av Dagbladet.

– Jeg har diskutert mediedrev og medietrykk siden 1996, og jeg mener mediene er blitt bedre i å vurdere samlet medietrykk. Vi er også blitt bedre til å granske oss selv, men her har vi også potensial, sier han.

Som sjefredaktør i Dagbladet har han sagt nei til nye saker når det er stort medietrykk, sier han.

Hansen mener redaksjonen må stille seg spørsmål før de publiserer nye saker:

 – Er dette en like stor sak, skal dette være oppslag, bringer denne saken noe nytt?

Han snakker om å ha en djevelens advokat i redaksjonen som kan se saken fra et annet lys.

Flokkmentalitet

E24s redaktør Lars Håkon Grønning sier de også har holdt tilbake saker når trykket blir stort. Spesielt hvis det er saker med anonyme kilder.

– Å bli presentert med masse påstander fra litt ullent hold, er kanskje ekstra belastende, sier han. 

Panelet mener det er vanskelig å gjøre noe med den generelle kritikken om at det er en flokkmentalitet i mediene, og hvem som har ansvaret for det samlede trykket.

– Skal jeg ringe til Gard Steiro eller Trine Eilertsen for å avtale hvem som skriver hva?, spør Frode Hansen retorisk.

Han mener samlet medietrykk er en større del av vurderingene nå enn før.

Forhåndsdømming

John Christian Elden sier han oftest blir bedt om kommentarer i saker som ennå ikke har vært i rettsvesenet.

– Hvis vi på forhånd får hele diskusjonen i mediene, der dere forventer at noen skal svare på det og det i et tidlig stadium, er det problematisk, sier han.

Som regel vil han ikke kommentere, men sier han er åpen for bakgrunnssamtaler for å hjelpe redaktører å forstå om noe er en sak eller ikke. 

Elden mener det er for mye forhåndsdømming. Han spør redaktørpanelet hvordan de ivaretar at noen er uskyldige inntil det motsatte er bevist.

– Jeg vil utfordre kritikeren til å løfte blikket, og se hva som er viktig med å omtale en sak før den kommer til retten. Jeg kan forstå at det er ubehagelig, spesielt når det blir personfokusert, sier Frode Hansen.

Derfor sier han mediene må være tydelige på hvor saken står i rettsvesenet, samt ha med motstemmer.

– Men vi er på feil sted hvis vi skal si at mediene må holde seg unna å omtale. Omtale kan også være med å styrke rettssikkerheten.

«Hvem skal være den som slipper»

I undersøkelsen fra redaktørforeningen er det en som skriver: «Norske riksmedier blir i for stor grad like og løper etter de samme sakene. Men samtidig, hvordan skal man klare å gjøre en vurdering av samlet trykk? Og hvem skal være den som slipper foten på gasspedalen? Dette er svært komplisert.»

«Skal du oppgi en egennyhet av hensyn til det samlede trykket? Neppe. På den annen er det lett å se en langsiktig trend hvor mediene i mindre grad går for fellessaker – med politikk som et unntak.», skriver en annen.