Ingen forhåndsproduserte regler og rutiner kan forberede en på alle ting som skjer under en krise

«Det er krevende tider nå. Jeg er bekymret for journalistene våre og ikke minst for mellomlederne.»

Uttalelsen kommer fra ett av medlemmene i Norsk Redaktørforening, en toppleder i ett av de større mediehusene, men bekymringen deles av mange andre.

Krigen i Ukraina er nok en sjanse til å gjøre det riktige i redaksjonene

To år med pandemi merkes. Både journalister og redaktører er preget av hjemmekontor, usikkerhet, isolasjon og generelt vanskeligere arbeidsforhold enn før mars 2020. Situasjonen varierer selvfølgelig, og mange av de mindre redaksjonene rundt omkring i landet har ikke merket slitasjen like mye som de større redaksjonene.

Men det har vært to vanskelige år for veldig mange. Det er ikke enkelt å lede på teams eller fra hjemmekontor. Ofte er det de som trenger det sosiale mest som er vanskeligst å nå fram til. Og så kom krigen i Ukraina. Det betyr krig på alle plattformer.

De aller fleste norske redaksjoner dekker krigen. Noen er tettere på enn andre. Men alle er merket av det som skjer. Og bekymringen for hva dette gjør med folk på både på kort og lang sikt, øker.

Heldigvis er kompetansen og rutinene i større grad på plass enn for få år siden. Vår bransje har lært på den harde måten – gjennom dekningen av dramatiske hendelser opp gjennom årene. Tsunamien i Asia i 2004. Krigen i Afghanistan. Åsta-ulykken for drøyt 20 år siden. 22. juli-terroren.

Erfaringene fra alle disse hendelsene har bidratt til en gradvis profesjonalisering i norske redaksjoner. Sikkerhetsarbeid, tilbud om psykologhjelp, interne sjekklister, obligatoriske samtaler med leder, kollegastøtteordninger.

Men for at slike systemer skal fungere må de øves på og deles og snakkes i mediehusene. De må være en del av kulturen. Og fortsatt er mitt inntrykk at vår bransje har mye å lære av mange andre bransjer som jobber mer systematisk med disse spørsmålene.

Det var også inntrykket vi fikk da vi i september arrangerte kurs i krisehåndtering for redaktører i samarbeid med Institutt for Journalistikk (IJ). Den direkte foranledningen var diskusjonen rundt norske mediers dekning av 22.-juliterroren og hva vi hadde lært ti år etter.

Sammen med Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund arrangerte vi et seminar om dette 4. juni i fjor. Kurset i krisehåndtering handlet særlig om å lage egne rutiner for å takle kriser. I etterkant har IJ og NR tilbudt redaksjonelle ledere å kjøpe opptak fra kurset. Sett i lys av tiden som har gått og den spesielle tiden vi står oppe i, kommer vi om kort tid til å tilby dette kurset gratis.

Det har sin pris for journalister å filtrere verden for oss andre

I tillegg vil vi minne om denne veilederen om hvordan vi møter ofre og pårørende som vi laget med utgangspunkt i lærdommen etter 22. juli.

Mandag 21. mars tilbyr Oslo Redaktørforening kurset «Slik ivaretar du journalistene dine i krisetider» med innledning fra psykolog Kim Karlsen. Her bidrar også Trond Idås, NJs sikkerhetsrådgiver og flere redaktører. Kurset er gratis og tilgjengelig både fysisk og digitalt.

NR har også tatt initiativ til koordinering av kontakt mellom redaktører i de mediehusene som er tettest på hendelsene i Ukraina og i Russland. Dersom du ønsker å delta i dette nettverket, så ta kontakt med oss. Mange av mediehusene har allerede laget grupper av de som jobber tett med krigen – både når det gjelder redaktører og journalister. Det NR kan bidra med er kontakt på tvers av konsern og mediehus. Vi har medlemmer i både NRK, TV 2, Aftenposten, Forsvarets forum og Sør-Varanger Avis.

I tillegg har NR engasjert seg i de viktige prinsipielle spørsmålene som krigshandlingene har brakt fram. Vi er bekymret for at blokkering, sensur og boikott ser ut til å være en løsning som mange tyr til nå.

Altfor ofte blir dette fremstilt som en kjapp og god løsning for å vise hvilken side man er på i krigen. Overraskende få myndighetspersoner og organisasjoner løfter de prinsipielle problemene boikott-viljen reiser. Her skal Norsk Redaktørforening være en viktig prinsipiell stemme i offentligheten – sammen med de øvrige presseorganisasjonene.

Avgjørelser som dette vil i fremtiden lett kunne brukes for å legitimere sensur overfor frie medier

I en uttalelse oversatt til ukrainsk, russisk og engelsk har vi også sagt klart fra om hva vi mener om kneblingen av frie medier og angrep mot journalister og uavhengig presse.

Utover dette handler NRs innsats om å gi råd til enkeltmedlemmer i alle typer problemstillinger som dukker opp. I forbindelse med krigen i Ukraina har det handlet om alt fra sikkerhetsspørsmål til verifisering av innhold, spørsmål om identifisering av krigsofre, og publisering av bilder av krigsfanger.

Høyskolelektor Jon Martin Larsen har utfordret redaktørene til å ta arbeidet med medarbeiderne sine på alvor – både når det gjelder forberedelser og etterarbeid. Vårt inntrykk er at de gjør det.

Men ingen forhåndsproduserte regler og rutiner kan forberede en på alle ting som skjer under en krise. Mange leter etter gode løsninger nå.

Jon Martin Larsen oppfordrer redaktørene til å dele sine erfaringer underveis. Det er en oppfordring jeg vil stille meg bak. Samtidig har jeg forståelse for at situasjonen er krevende. Alt tar tid, og deling med andre står ikke øverst på agendaen når situasjonen er så akutt som nå.

Norsk Redaktørforening vil uansett fortsette arbeidet med å støtte redaktørene og oppfordre til åpenhet og deling også på dette området – slik Maren Sæbø bidro til i januar.

Vi er også åpne for gode innspill og forslag – både fra innsiden og utsiden av redaksjonene.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.