Kan Medietilsynet innrømme feil?

«Man kan få inntrykk av at Rolness er mer opptatt av å misforstå enn av å forstå», skriver direktør i Medietilsynet i sitt tilsvar til min kronikk om tilsynets undersøkelse om ungdom og netthets.

Vel, jeg har i alle fall forsøkt å forstå hva tilsynet skriver i - og om - sin nye rapport. Og jeg har påpekt at langt færre unge sier seg negativt påvirket av netthets enn det tilsynet, Dagsrevyen og den generelle bekymringsstemningen gir inntrykk av (5,4 prosent).

Målet må være at det digitale rommet er trygt for alle

Jeg har også påpekt det åpenbare metodiske problemet ved å la 16-20-åringer selv definere hva som er «hatefulle ytringer» når de svarer på et spørreskjema. Fordi «hat» kan omfatte kommentarer som «Faen, hvorfor bommet du på det skuddet?» eller «Genseren din er stygg» (noe som står i undersøkelsen selv, s. 19.)

Dette velger Velsand å ikke svare på. Hun er mest opptatt av å avspore fra den viktigste kritikken: At tilsynet blander sammen ulovlige og lovlige ytringer.

Flere ganger, både i rapporten og på tilsynet nettside, kan vi lese at 12 prosent av de unge er blitt utsatt for hatefulle ytringer som er ulovlige etter straffelovens paragraf 185. Uten at det finnes fnugg av belegg for påstanden.

Jeg siterte tre av disse passasjene i min kronikk. Jeg kunne sitert flere. Dette var også bakgrunnen for tittelen på kronikken: «Er det Medietilsynet eller politi og rettsvesen som skal avgjøre hva som er ulovlige hatefulle ytringer?»

Et åpenbart spisset og retorisk spørsmål, som Velsand velger å ta helt bokstavelig:

«Medietilsynet har aldri påstått at vi skal ha noen rolle når det gjelder å vurdere hvilke ytringer som er lovstridige og ikke. Dette er politiets og domstolenes ansvar.»

Er det Medietilsynet eller politi og rettsvesen som skal avgjøre hva som er ulovlige hatefulle ytringer?

Hvem er det som er mest opptatt av å misforstå? Denne stråmannen avleder oppmerksomheten fra den grove og gjentatte feilen ved rapporten. En feil som blåser opp grovhetsgraden til ytringene mot unge på nett.

Og siden det er et gjennomgående problem ved undersøkelser om netthets at det juridiske begrepet om «hatefulle ytringer» brukes også om langt mindre alvorlige ytringer, handler dette om noe mer enn flisespikkeri.

Direktør Velsand må nesten være i stand til å svare på spørsmålet:

Hvordan kan Medietilsynet fastslå hvor mange unge som er rammet av ulovlige ytringer uten at politi og domstoler har vurdert ytringene?

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.