NRKs dekning av opptøyene i Sverige har ikke imponert noen. Det har nesten vært umulig å få vite noe nytt, eller lære noe mer, ved å se på Dagsrevyen. Vi får høre at en dansk provokatør har «utløst» voldelige opptøyer, at det ikke er rart at det til slutt «renner over for noen», selv i byer der ingen har sett noe til provokatøren.
De hundrevis av faktiske voldsmenn og deres motiver er visst ingenting å grave i. Men huskommentator Sidsel Wold har forklart oss at voldelige reaksjoner på «ydmykende» koranbrenninger og muhammed-karikaturer bør være en «lærepenge».
Men én ting er journalistikk som forvirrer voksne. En annen ting er journalistikk som villeder barn.
Særlig når saken er alvorlig og kan få enda større betydning i framtiden.
En ny undersøkelse viser at tre av ti av den norske befolkning synes det skal være lov å brenne religiøse symboler. Tallet er overraskende lavt. Og nedslående med tanke på at blasfemi og krass religionskritikk har bidratt til drive verden framover, og åpne ytringsrommet – ikke minst for minoriteter.
Men nå skal vi visst heller bakover. Ved å gi barn informasjon som sår tvil om at ytringsfrihet er en god idé.
Veldig dumt å brenne Koranen
Supernytt er NRKS nyhetsprogram for barn mellom 8 og 12 år. På tirsdag 26. april hadde sendingen et innslag om opptøyene i Sverige i påsken. En jente spurte: «Hva skjer i Sverige, egentlig? Med Koranen? Kan dere forklare mer om det?»
Det kunne Supernytt. Ved å framstille tre aktører:
- En danske som gjorde noe veldig dumt for ytringsfriheten.
- Fredelige demonstranter som gjorde noe rett, ved å protestere mot brenning av koranen.
- Kriminelle som angrep politiet og skremte lokale barn. Men disse var ikke sinte på koranbrenneren. Bare på politiet.
Men først fikk vi se videosnutter med norske barn:
«Det er veldig dårlig å brenne Koranen. Fordi mange kan bli sinte av det.»
«Det er dårlig at Rasmus tenner på Koranen. Fordi koranen kan være viktig for andre folk. Og det er veldig dumt å gjøre det.»
«Vi synes det er dumt av Rasmus brenner Koranen. Hvorfor gjør han det egentlig?»
Dermed var premisset satt, helt i tråd med nyhetssendingene for voksne: Opptøyene startet med en som het Rasmus, som gjorde noe dumt mot en bok – og de som holder boken hellig.
De ble ikke startet av noen som gjorde noe voldelig og potensielt dødelig: kaste spisse steiner mot politi og tenne på en buss med passasjer.
Veldig rolige demonstrasjoner
«Vi synes det er dumt av Rasmus brenner Koranen. Hvorfor gjør han det egentlig?»
Slik lød Supernytts forklaring:
«Rasmus, som er en dansk politiker, sier han gjorde det for ytringsfriheten. Ytringsfriheten er retten til å si og mene det man vil. Det blir også sett på som en menneskerettighet. Det står også i Grunnloven at man har rett på ytringsfrihet. Folk protesterte for å vise at de syntes det han gjorde var feil.»
Knapt et innpust mellom de to siste setningene. Seeren fikk inntrykk at folk synes det er feil at han brukte ytringsfriheten sin. I alle fall på denne måten. Eller at han bare sa han gjorde det for ytringsfriheten, men så gjorde noe annet og dumt.
Supernytt opplyser ikke at det er lov å brenne religiøse bøker, slik lovverket tolkes og praktiseres i både Norge og Sverige.
Men så kom en oppsiktsvekkende faktapåstand: «Disse demonstrasjonene var veldig rolige.»
Hva i all verden? Vi ser bilder av mennesker som ikke engang demonstrerer, men bare står rolig og ser på. Og de aller fleste av dem ser ut som medel-Svensson. Vanlige, fredelige tilskuere. Dette var motdemonstrantene til Paludan, altså. Alle andre nyhetssendinger må ha tatt helt feil.
Eller? Nei, så skjedde noe, ifølge Supernytt:
«Men Rasmus og hans parti tente på Koranen flere steder. Og opptøyene ble verre. Biler ble tent på, og det ble kastet sten mot ambulanser, politi og kollektivtrafikk. Både politi og andre ble skadet.»
Supernytt framstiller altså koranbrenningen som den direkte årsak til opptøyene. Opptøyer som eskalerte med stadig nye brenninger.
Men Rasmus fikk ikke brent noen koran på mange av stedene. I Linköping og Norrköping brøt opptøyene ut bare fordi han hadde annonsert å komme. Men møtene ble avlyst. Senere annonserte han nye møter i de to byene. Da ble det hærverk og gatekamper på nytt. Uten noen koranbrenning. Uten noen danske til stede.
Ikke på grunn av koranbrenningen
Deretter viser Supernytt intervjuer med barn fra Örebro, som synes det var skummelt med steinkasting mot politiet. En av dem sier noe fornuftig: «Dansken brant en koran. Men jeg forstår ikke hvorfor de angrep politiet. De forsøker bare beskytte oss.»
Men hvem angrep politiet, ifølge Supernytt?
«Politiet sa at de fleste som var voldelige, ikke hadde noe med demonstrasjonene å gjøre.»
Hva i all verden – igjen. «Demonstrasjonene» må her bety demonstrasjonene mot Paludan. Det er det som hittil har blitt omtalt med dette begrepet i innslaget.
Men hvor har Supernytt dette fra? Vi får se noen sekunder fra politiets pressekonferanse etter opptøyene:
«Vi har sterke mistanker om at de som angrep politi og redningstjenesten, er tilknyttet kriminelle gjenger.»
Dette velger Supernytt å utlegge slik:
«Politiet mener at gjengene som gikk til angrep, ikke angrep på grunn av koranbrenningen, men at de ville skade akkurat politiet.»
Men det var ikke det politiet sa. Å gå til angrep på grunn av koranbrenningen, utelukker ikke å ville skade politiet. Tvert imot. Mange gikk til angrep fordi politiet ga koranbrenneren tillatelse og beskyttelse.
Noen av de som deltok i opptøyene, har selv sagt til lokalpressen at de var villige til å gå 10 år i fengsel for Koranen. Eller dø for Koranen. Samtidig kan de selvsagt være gjengkriminelle. For noen handler det om samme selvvalgte utenforskap: Vi har vår tro, vår klan, vår virksomhet. Og vårt område. Politiet har å holde seg unna.
Men i Supernytt var ikke voldsmennene noe tema. De bare forsvant i sekken «kriminelle». I stedet trakk man fram de snille muslimene:
«Noen steder har flere hjulpet til med å rydde opp etter angrepene. Og noen ga også gaver til politiet, for å vise at de synes volden mot dem var feil.» Ledsaget av bildet av tre minoritetsmenn som gir en pose med blomster til noen i en politibil.
Verdiene som NRK svikter
Det verste med dette innslaget er ikke at NRK gir en skrudd framstilling om hva som skjedde i Sverige i påsken.
Heller ikke at innslaget gjorde både provokasjonen og reaksjonen ganske meningsløs. Vi får ikke vite at Rasmus er en sterk motstander av islam, slik han oppfatter religionen. Heller ikke at han tidligere er dømt for rasisme, og leder et parti som vil deportere muslimer. Innslaget gjorde faktisk «den danske politikeren» mer uskyldig enn han er.
Unnlatelsen kan kanskje unnskyldes med at problematikken blir for vanskelig og betent for barne-TV. Men det lar seg ikke unnskylde at NRK lager dårlig reklame for ytringsfriheten, ved å knytte den til en slem og dum danske.
Hvor vanskelig ville det være å få for eksempel Anine Kierulf i studio for å forklare følgende:
Ja, det Rasmus gjorde, var ikke så lurt eller snilt. Men ytringsfriheten gir deg ikke bare lov til å si og gjøre det som er lurt og snilt. Den gir deg rett til å si noe som andre synes er helt feil, eller som gjør dem sinte. Og det vernet skal vi være glade for. For en dag er det kanskje du som tenker og sier noe som andre ikke liker? Da vil du sette pris på den friheten. Og hører du selv noen si noe du er veldig, veldig uenig i, skal du ikke rope på politi, eller kaste stein på politiet. Du skal si imot, si hva du selv mener.
Noe sånt kunne man sagt. Om man var pedagogisk. Og tok barn på alvor. Men noe sier meg at NRK ikke engang prøvde. Selv om de har fått store ressurser til å gjøre det. Og de ifølge sin egen plakat skal «oppfylle demokratiske behov i samfunnet» og «ivareta ytringsfrihet» for borgerne.
Kanskje NRK ikke engang innser at det er de disse viktige verdiene som står spill, når det blir gatekamper i nabolandet over varslede eller virkelige bokbål. Dét er det aller verste.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
