Supernytt er NRKs nyhetssending for barn i alderen åtte til tolv år. I sin sending fredag 1. april valgte de å spøke med at barna nå skal lære seg ukrainsk på skolen.
«Sjefen for skolene i Norge har sagt at det kommer et helt nytt fag på alle norske skoler. På grunn av situasjonen i Ukraina har mange ukrainere flyktet til Norge, og det kommer til å komme flere. Og for å ta imot disse flyktningene bedre har de bestemt at ukrainsk skal inn i læreplanen på alle skoler», sier programleder Salamatu Kamara i innslaget.
Redaktør i Inderøyningen, Pia Marie Lerseth, reagerte på at Supernytt forsøker å lure publikumet deres på denne måten.
– Jeg ser Supernytt stort sett hver dag sammen med min datter på ni år. Vi har diskutert dette med falske nyheter en del, og snakket om viktigheten av å dobbeltsjekke kilder for å være sikker på at noe er sant.
Etter rulleteksten kom programlederen fram igjen for å si at det var en aprilspøk.
– Jeg synes man skal være litt forsiktig med denne typen aprilspøk, spesielt i sendinger rettet mot barn. Og spesielt når det ikke kommer frem før på slutten av sendingen.
Lerseth mener også at dette var litt for nært virkeligheten til å kunne spøkes med. Selv hun visste ikke helt hva hun skulle tro.
– Det har jo vært snakk om at ukrainsk skal inn i læreplanen for de som kommer fra Ukraina, så dette er jo på en måte delvis sant. Jeg mener vi har et spesielt ansvar for å lære bort kildekritikk til barn, og da blir dette litt dumt. Vi lever i en tid hvor falske nyheter florerer overalt, og her handlet det jo også om et veldig alvorlig tema. Jeg synes dette var skivebom. Samtidig kan jeg godt legge til at NRK Super har et godt nyhetsprodukt for barn som jeg er veldig glad i. Jeg synes de har en unik og god evne til å formidle nyheter på.
Mener det er nyttig for barn
Redaksjonssjef i NRK Supernytt, Frank Sivertsen, mener innslag som dette gjør barn skarpere på nettopp kildekritikk
– Supernytt har tradisjon for å ha aprilspøk når 1. april kommer samme dag som vi har sending. Jeg tror dette er et konsept som målgruppen vår er vant til og har glede av. Vi har også en spalte som heter «fleip eller fakta» hver uke, som er i samme gate. Den går ut på at det kommer tre nyheter, der én er falsk. Jeg tror slike innslag hjelper barn med å forstå hvordan de skal være kildekritiske. Det er engasjerende, og får dem til å tenke seg om.
I Supernytt-sendingen brukte de video fra en ekte pressekonferanse med utdanningsminister Tonje Brenna.
– Det er litt sånn som Nytt på Nytt gjør. Dette viser hvordan man kan manipulere et budskap, og vi tror det er lærerikt.
På spørsmål om forklaringen burde kommet tidligere i sendingen, svarer Sivertsen følgende:
– Jeg tror ikke det, fordi seerne våre skjønner konseptet ganske godt. Jeg mener det å tenke noe annet blir å undervurdere dem. De vet hva som er spøk og hva som er alvor. Det eneste jeg mener vi kunne vært bedre på, var at vi mer eksplisitt kunne sagt at ukrainsk ikke vil bli et eget fag på skolene. Det er ikke fordi jeg ikke tror de fikk det med seg, men fordi det uansett blir bedre jo tydeligere man er. Jeg mener reaksjonene vi har fått på dette viser at vi ikke har bommert. Ingen andre har kommet med kritikk til oss.