Diktaturet blir ikke helt det samme uten

Denne teksten er en leder, som står i Vårt Land, og som er gjengitt med tillatelse.

Det var nesten ikke til å tro: VG Partnerstudio publiserte denne uken annonsørinnhold laget for det kinesiske kommunistpartiet. Under tittelen «Beijing 2022 gir vinterglede til over 300 millioner mennesker».

I tekst, bilder og videosnutter ble det presentert et glansbilde av Kina. Landet som er blant de mest autoritære på kloden. Faktamessig er innholdet på svært tynn is, noe alle som har sett OL-sendingene fra Kina kan se gjennom de tomme tribunene, den fraværende snøen og ikke-eksisterende OL-stemningen.

Journalist refser VG for denne Kina-annonsen: – Har de ingen sperrer?

Autoritær ledestjerne

Innholdet i VG nevner heller ikke at det i Kina finnes enorme konsentrasjonsleirer, tilnærmet ingen ytringsfrihet, ingen form for demokrati og nesten ingen menneskerettigheter. Ikke bare det, men landet motarbeider også aktivt de universelle ideene om demokrati og menneskerettigheter i resten av verden.

Det er altså denne autoritære ledestjernen globalt, VG nå selger sine innholdstjenester til. Det skjer i innhold som ligner svært mye på det redaksjonelle stoffet VG produserer.

VG forsvarer publiseringen og innholdssamarbeidet avisen har med det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua (som er en del av kommunistpartiets apparat), med at de tok en prinsipiell beslutning i saken.

Prinsippet handler visst om å være liberale på hvem som slipper til med innholdsmarkedsføring hos VG. Man kan da spørre hvor grensen går. Hvis ayatollaene i Teheran ringer og vil ha VGs partnerstudio med i et samarbeid, blir det da laget VG-innhold? Hvis regimet til Kim Jong-un ringer og vil ha innhold produsert om Nord-Koreas fortreffelighet, vil de da si nei?

VG bør snu og beklage

Det er en lang vei fra VGs tradisjon og historie som hjemmefrontens avis – da avisen kjempet med penn og papir mot autoritære regimer – til avtalen avisen nå har inngått med det kinesiske kommunistpartiet.

VGs prinsipielle beslutning om å være liberal på innholdsmarkedsføring kommer også i et underlig lys, all den tid avisen ikke lager innhold for pornoindustrien eller koronafornektere. Så det finnes altså en grense for VGs innholdsmarkedsføring.

Det er bare så uforståelig at den prinsipielle grensen ikke hindret samarbeid med et regime som driver utenomrettslige henrettelser, forsvinninger og som setter hele folkegrupper i konsentrasjonsleirer. VG bør snarest mulig gjøre om på beslutningen sin, og beklage den.

———————————————-

Teksten gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.