En hyllest til norske pressekolleger som dekker krigen i Ukraina

Denne lille hyllesten til norske pressekolleger som dekker krigen i Ukraina med fare for eget liv og helse ble skrevet tidlig lørdag formiddag.

Hvordan akuttsituasjonen er i det krigsherjede landet når dette leses senere i helgen, er derfor uklart. Bildet på bakken endrer seg raskt, og dramatiske nyheter fra slagmarken kan ikke alltid bekreftes.

Men la meg si det med det samme:

Jeg er full av beundring og respekt for motet, for kunnskapen og utholdenheten og for de talentene og ferdighetene som denne lille gruppen av norske pressefolk representerer: Enten de er frilansere eller fast ansatte, skribenter eller fotografer, kommentatorer, filmfolk eller teknikere.

TV 2-profilen gikk hardt ut mot avisens Ukraina-sak - nå roser han dem

Den erfarne gjengen av norske pressefolk som nå befinner seg i Ukraina og i det krigsherjede landets umiddelbare nærhet er i den absolutte verdenstoppen når det kommer til kvalitetsdekning av «de tre K-er» - store internasjonale Kriser, Kriger og Katastrofer.

Jeg kan si det, fordi jeg selv har jobbet 40 år i VGs utenriksavdeling, ofte i en utfordrende, strevsom og farlig førstelinje. Men det var den gang, og ikke nå…

Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi jeg torsdag morgen, bare noen timer etter den russiske invasjonen i Ukraina, postet et slags takknemlig hjertesukk på Facebook:

En liten hyllest til den gruppen av norske pressefolk som har holdt oss oppdatert om situasjonen i felten der nede i dager og uker - og som fortsatt står på.

De som jobber døgnet rundt for å holde oss informert, de som akkurat nå lytter til granatdrønn og maskingeværild, de som sover på skift i bomberom, de som klarer å få stoffet hjem under ekstremt vanskelige forhold og de som i tillegg til selve konflikten også har det nødvendige blikket for menneskene midt i denne ufattelige tragedien.

Dette er hva jeg skrev på Facebook torsdag morgen, noen timer etter invasjonen:

DET GIKK SOM VI FRYKTET.

Jeg vet ikke i hvilken grad norske pressefolk i Ukraina og Russland har tid og anledning til å gå inn på sosiale medier akkurat nå i disse dramatiske timene og dagene, men DETTE skal dere vite:

Vi er mange her hjemme som tenker på dere, og som takker dere for gode og informative reportasjer, bilder og kommentarer.

Hold fanen høyt - og for guds skyld - hold hodet lavt!

Enten dere kommer fra min gamle avis VG, fra Dagbladet, Aftenposten, NRK, TV 2 - eller fra andre nyhetsorganisasjoner!

Vi trenger dere !!

Og er stolte av dere!!

VGs nyhetsteam måtte evakuere til bomberom: – Tre svært erfarne reportere

Jeg tenkte at min mikroskopiske Facebook-epistel kunne være en liten oppmuntring til dem det gjaldt, men det utrolige skjedde:

Den lille hyllesten er i skrivende stund delt 118 ganger, tusenvis har lest det jeg skrev, og hundrevis har reagert med hjerter, tomler og tårer,– på begge sider av Atlanteren.

Det gjør meg glad på vegne av de som nå dekker krigen i Ukraina: For det viser jo at folk setter pris på, og stort sett stoler på det norske journalister og fotografer sender hjem til sine respektive oppdragsgivere.

Slik at vi her hjemme kan få ballast og kunnskap nok til å ta stilling til det konflikten dreier seg om.

Jeg hadde telefonisk kontakt med min gamle venn og VG-kollega Harald Henden lørdag formiddag, der han jobbet i sentrum av Kyiv. Både han og resten av VG-gjengen var ved godt mot, og innstilt på å stå på videre.

Det gjelder ganske sikkert alle de andre norske pressefolkene også.

Til beste for oss alle.

Jeg sier det en gang til, gode pressekolleger over hele Ukraina:

Takk for fenomenal jobbing!

STAY SAFE!!

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.