IJ-sjef Siri Skaalmo har et råd til medielederne, her representert av sjefene i NRK og TV 2.
Foto: Kent Olsen / Torill Henriksen
MENINGER:
AI er her - ikke gjør denne tabben
«Nå legger mediesjefene planene for 2024. Ett enkelt valg kan gi bedre journalistikk og økte inntekter», skriver Siri Skaalmo.
For litt siden besøkte jeg redaksjonen iTromsø som jobber dedikert med klassisk lokalavisstoff. Det ble fort klart at gjengen ikke er helt som andre redaksjoner: De lager journalistikk på ryggen av kunstig intelligens (AI), data og smart teknologibruk.
Avisen viser i praksis det mange snakker om, at AI kan brukes som en journalists superkraft!
iTromsø har utviklet verktøy for å styrke nyhetsjournalistikken - og det fungerer utmerket. AI finner saker i store mengder data, og journalistene utvikler dette til lokal journalistikk som får konkrete politiske konsekvenser. Nylig vant redaksjonen den gjeve Svarte Natta-prisen.
Høres det avansert ut? Alle redaksjoner kan nå bruke åpne AI-tjenester til å intervjue rapporter og datasett, eller sette opp enkle verktøy som journalister kan bruke i hverdagen. VG, Faktisk.no, Adressa og mange flere gjør det i dag. AI kan spare tid på repeterende oppgaver, som spesielt kan være en fordel for små redaksjoner. Digital research og analyse har fått nye muskler.
Det haster
Det gir grunn til optimisme. Tidligere teknologiskifter, som internett eller smarttelefonen, ga ikke umiddelbare utsikter til bedre journalistikk eller økte inntekter – tvert imot. Kunstig intelligens ser ut til å kunne levere begge deler - brukt riktig.
For å utnytte AI godt må både journalister og medieledere sette seg inn i teknologien, og samtidig være klar over hvor man må vise forsiktighet. Det bør ikke være forbeholdt de store miljøene å ta tydelig stilling til bruken av kunstig intelligens. Med et godt etisk kompass, kunnskap og kompetanse har mediene nå mulighet til å sette seg i førersetet. AI kan utvilsomt styrke journalistikken. Ukloke valg kan svekke den, og i sin tur tilliten til mediene.
En fellesnevner blant de som mener noe om AI og journalistikk er at vi må møte det med kunnskap og kompetanse, og det haster. Samtidig: Idet styrer og mediesjefer legger budsjettene for 2024, må mange stramme inn. Da er det lett å kutte i kompetansepostene.
Kjære medieleder, ikke gjør dette på et tidspunkt i medieutviklingen hvor det aldri har vært viktigere å lære!
Jeg hadde ikke gamblet på det
Budsjett og planer skal understøtte god journalistikk og økonomisk vekst. AI har potensial til å bidra til nettopp enda bedre journalistikk og i sin tur flere abonnenter. God bruk av kunstig intelligens kan ironisk nok bidra til at flere journalister snakker med folk, undersøker og belyser sakskomplekser de ellers ikke hadde funnet. Som DNs Eirin Larsen sier; « Ikke skyld på robotene, det er du som tar valgene».
Hos lille iTromsø har de valgt å la AI jobbe mens journalistene sover. Sånt blir det god journalistikk av!
Å sørge for bred AI-kompetanse er ikke en ren utgiftspost, men en investering i folkene som driver medieorganisasjonene og i kvalitetsjournalistikk. Det holder ikke å sende inn teknologene.
Mediefolk flest kan, og bør, selv bygge grunnleggende kompetanse om trygg og smart bruk av AI i egen redaksjon, tilpasset deres behov. Grunnlaget legges og posisjonene defineres det neste året, jeg hadde iallfall ikke gamblet på å bli hengende etter.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
