Schibsteds Siv Juvik Tveitnes frykter at moms kan skape KI-krøll.
Foto: Kent Olsen / Canva
MENINGER:
Kunstig intelligens og kunstige momsregler
«Kunstig intelligens (KI) kan revolusjonere måten vi formidler nyheter på. Hvis bare ikke endrede momsregler spenner bein på oss underveis», skriver Siv Juvik Tveitnes.
Mediebrukerne blir stadig mer pragmatiske når det gjelder valg av nyhetsformater - de unge i enda større grad enn de eldre.
Noen ganger passer det å konsumere nyheter og aktualiteter som tekst, andre ganger som video eller lyd, eller kanskje som grafiske fremstillinger eller animasjoner.
Brukerne av nyheter- og aktualiteter, og vi som produserer og formidler slikt innhold, har ganske lett for å forstå en slik format-agnostisisme. For myndighetenes del er det vanskeligere, av grunner det ikke er helt enkelt å forstå.
KI som motor for endring
Nyhetskonsumet i Norge er høyt, og det er mange og ulike typer nyhetsprodusenter, sammenlignet med de fleste andre land.
Vår største utfordring er likevel den samme som i verden for øvrig - vi må bli bedre til å rekruttere, og beholde, unge nyhetsbrukere. KI kan være et enormt kraftig verktøy for å hjelpe oss med å få dette til. En av grunnene er de mulighetene KI gir brukerne til selv å velge hva slags format de vil ha nyhetene i.
Aftenposten tilbyr allerede KI-generert opplesing som et alternativ til tekst, og vi tester også lyd til tekst-løsninger, blant annet i forbindelse med automatisk teksting av videoer.
Hva det kan være mulig å få til av KI-bearbeiding av tekst eller lyd til visuelle formater som grafikk, animasjoner, bilder eller video er foreløpig bare på idéstadiet. Men vi tror på radikalt nye løsninger og vi tror det kan gå ganske raskt.
Vi ser dette som en historisk mulighet til radikal forbedring av brukervennligheten for både unge og gamle nyhetskonsumenter.
Det ville være tragisk om uklare momsregler skulle senke farten på denne innovasjonen og i verste fall skape så mye usikkerhet om hva som er lov og ikke lov, at man dropper videreutvikling av de gode ideene.
Det virker - la oss endre det
Vi har hatt et avgiftsfritak for nyhets- og aktualitetsprodukter i Norge siden omsetningsavgiften ble innført i 1935 - videreført da momsen kom i 1970.
Den gangen ble fritaket begrunnet med at det var «betenkelig å beskatte det trykte ord i et så lite språksamfunn som det norske. (…) at en eventuell avgiftsplikt kan virke hemmende for en fri opinionsdannelse og at kulturelle hensyn vil bli skadelidende».
I 2016 ble fritaket gjort plattformnøytralt - det vil si at det ikke lenger bare var nyhetsprodukter som besto av tekst og stillbilder formidlet på papir som skulle ha momsfritak, men også digitale nyhetsabonnementer, inkludert formater som video og lyd.
Det var ganske innlysende for de fleste at det var tilgangen på nyheter som var det sentrale, ikke hva slags format disse nyhetene ble formidlet i. Så - helt uten forvarsel - endret regjeringen disse reglene under behandling av statsbudsjettet i fjor høst.
Da ble den plattformnøytrale løsningen fjernet igjen, og det ble gjeninnført moms på abonnementer som består hovedsaklig av video og lyd.
En hel kjede av forutsetninger
Ved å fjerne en logisk og enkel ordning, som riktignok trenger noen justeringer, men som ellers fungerte aldeles utmerket for både brukerne og nyhetsprodusentene, så skapte man også en rekke nye problemer.
For når det nå er blitt slik at man bare får momsfritak for tekst og stillbilder, og bare noe video og lyd: hvor mye lyd og video-innhold kan man legge inn i et avisabonnement før man tråkker over grensen og må beregne full moms?
Svaret på dette har inntil nylig vært ca 19 prosent, under noen litt kronglete forutsetninger. Med gjennomføring av en regelendring regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2024, blir det nye svaret sannsynligvis 49 prosent. Men det gjenstår en lang rekke avgrensningsproblemer som gjør dette regimet ganske vanskelig å leve etter.
Velfungerende liberale demokratier, bygd på åpenhet, et minimum av tillit og en noenlunde felles virkelighetsoppfatning, kommer ikke av seg selv. En hel kjede av forutsetninger må være på plass, og en av dem er et mangfold av nyhetsmedier som folk flest bruker og har tillit til.
En forutsetning for dette igjen er at mediene utvikler seg og tilpasser seg behovene til nye brukergrupper og tilbyr nyhetsprodukter til en fornuftig pris. Neste ledd i kjeden av forutsetninger er at avgiftspolitikken legger til rette for en slik innovasjon og produktutvikling.
I Norge var dette regelen i nesten 90 år, til regjeringen i fjor høst tok et skritt vekk fra det plattformnøytrale avgiftsfritaket for nyheter. Det var ugjennomtenkt, potensielt svært skadelig, men ikke for sent å gjøre noe med.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
