Forsker fra NTNU mener TV 2-sjef Olav Sandnes og NRKs Thor Gjermund Eriksen ikke forvalter ansvaret sitt godt nok.

DEBATT:

NRK og TV 2 svikter i samfunns­oppdragene

«Vi tror NRK er så opptatt av å finne ut hvordan de skal nå yngre målgrupper, for nær sagt enhver pris, og at dette fortrenger andre sider ved samfunnsoppdraget», skriver NTNU-professor.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

I den nye mediehverdagen har stadig flere strømme-TV som sin primære eller eneste inngang til medieinnhold fra våre to allmennkringkastere, NRK og TV 2. Vi har gjort en studie som sammenligner hva slags innhold seerne får servert på lineær-TV og strømme-TV. Vår hovedproblemstillingen var: Hvordan skiller allmennkringkasternes strømme-tilbud seg fra deres «ordinære» lineær-tilbud?

Dette spørsmålet kan ikke bare besvares ved å se på mengden av innhold på de to tv-formatene – den totale innholdsmengden som brukerne har tilgang til er vesentlig større på strømme-TV med sine muligheter for arkivsøk.

Men vel så viktig er det hvordan kringkasterne fronter innholdet sitt, altså hvilket innhold som promoteres, fremheves, og dermed gjøres lett tilgjengelig. Vi vet fra tidligere studier av lineær-TV at innhold som presenteres i hovedkanalene i det som kalles i beste sendetid, mellom klokken 19 og 00 om kvelden, får helt andre seertall enn det som presenteres på andre tidspunkt og i støttekanalene. Tilsvarende vet vi fra studier av musikk- og videoplattformer, at innhold som presenteres på åpningssidene til plattformene blir hørt og sett i mye større grad enn innhold man må søke etter.

Det metodiske prinsippet vårt har derfor vært at åpningssiden på strømmeplattformene nrk.no og tv2.sumo (nå tv2.play) har samme funksjon på strømme-TV som beste sendetid på lineær-TV. I studien registrerte vi alt innhold som ble vist på alle NRKs og TV 2s kanaler samt strømmeplattformer over en to ukers periode i januar 2019, men har spesielt fokusert på å sammenligne beste sendetid på hovedkanalen med åpningssidene på strømmeplattformene. Programinnholdet ble brutt ned i 7 kategorier: nyheter og samfunnsorientering, kultur og undervisning, underholdning, fiksjon, lett fakta, barn og ungdom, og sport.

Nesten ikke åpne nyheter hos TV 2

På strømme-TV versus lineær-TV er andelen nyhets- og samfunnsstoff vesentlig lavere nå enn før. For NRKs del synker andelen fra 40% på lineær-TV til 23% på strømme-TV. På tv2.sumo var denne innholdskategorien så godt som fraværende. Kun 4% av innholdet kunne klassifiseres som nyhets- eller samfunnsstoff (av innhold som er tilgjengelig for ikke-betalende brukere).

Vi så også at underholdningsandelen var vesentlig lavere enn før – 17% mot 23% for NRK og 20% mot 51% for TV 2. Derimot var fiksjonsandelen vesentlig høyere på strømmeplattformene enn på hovedkanalene – 31% mot 18% for NRK og 40% mot 25% for TV2.

Vi ser altså en meget tydelig arbeidsdeling mellom lineær-TV og strømme-TV, der nyhets- og samfunnsstoff samt underholdning prioriteres på lineær-TV mens fiksjonsstoff prioriteres på strømme-TV.

Mister de unge

Dette er ikke uproblematisk når vi vet at stadig flere, spesielt yngre mennesker, har strømme-TV som sin primære eller eneste inngang til medieinnhold fra allmennkringkasterne. Spesielt er det nedtoningen av nyhets- og samfunnsstoff som gir grunn til bekymring. Tall fra England viser at konsumet av nyhetsinnhold blant brukere under 30 har falt til under halvparten fra 2003 og 2016, og det er grunn til å anta at samme tendenser er gjeldende i Norge. Forskjellene mellom lineær-TV og strømme-TV kan bidra til å forsterke disse tendensene.

I artikkelen vår fra denne studien diskuterer vi hvordan disse funnene står seg i forhold til allmennkringkasternes samfunnsoppdrag. Samfunnsoppdraget er nedfelt som begrunnelse for NRK og TV 2s privilegerte status som allmennkringkastere og for den statlige støtten de mottar (som er mye større for NRK enn TV 2). Til samfunnsoppdraget hører formuleringer om å fremme demokrati og nasjonal identitet, samt produsere/formidle innhold som når alle relevante målgrupper. I tillegg finnes det mer spesifikke regler som at kringkasterne må ha daglige nyhetssendinger, at de må ha så og så stor andel nynorsk og samiske programmer og så videre.

Oppfyller ikke samfunnsoppdraget

Hos NRK gjelder samfunnsoppdraget både for lineær- og strømme-TV, men det er likevel formulert løsere for strømme-TV, i forhold til type innhold, prosentandeler osv.

Slik det står i dag, er ivaretakelse av samfunnsoppdraget på strømme-TV overlatt til NRKs skjønn. For TV 2 – og dette fremstår i dagens situasjon som særdeles merkelig – gjelder samfunnsoppdragsforpliktelsene bare for lineær-TV. En konsekvens av dette er for eksempel at TV 2s daglige nyhetssendinger bare er tilgjengelig bak betalingsmur på strømmeplattformen. Vi etterlyser en utforming av samfunnsoppdraget fra politikernes side som er mer ajour med dagens mediebilde.

Videre mener vi det er grunnlag for å kritisere kringkasternes tolkning og praktisering av samfunnsoppdraget, og hvordan de har vektlagt ulike elementer av det. Allmennkringkasterne konkurrerer med HBO og Netflix om seere. Vi mener det er verdt å sette spørsmålstegn ved måten de gjør det på. Thor Gjermund Eriksen og andre i NRK har uttalt at de har satt seg et «hårete mål» om å delta i verdensmesterskapet i fiksjonsstoff.

I stedet for å utforme strømmetjenesten som en kopi av og prøve å være på samme konkurransearena som strømmegigantene, burde de i større grad tenke seg i kontrast og som korrektiv til disse. Vi tror NRK er så opptatt av å finne ut hvordan de skal nå yngre målgrupper, for nær sagt enhver pris, og at dette fortrenger andre sider ved samfunnsoppdraget, som å fremme demokrati og deltagelse.

Når det primært er på strømmeplattformene de unge møter allmennkringkasterne, blir de i mindre grad konfrontert med eller oppmuntret til å se på nyhets- og samfunnstoff – hvis det ikke blir lagt tydeligere føringer fra myndighetene og satset mer på fra allmennkringkasterne selv.

Hendrik Spilker fikk prisen «Årets tidsskriftartikkel» fra Universitetsforlaget, for denne forskningen og artikkelen hans om det i Norsk Medietidsskrift.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS