Ina Lindahl Nyrud og Hege Fagerheim (begge innfelt) fra NJ håper politikerne bevilger mer penger til opptak i rettssalene.

DEBATT:

Mer penger til opptak i retten

«Det nye stortingsflertallet må bevilge mer penger til det lovpålagte lyd- og bildeopptaket i rettssalene. Det er uforståelig at man i 2021 ikke har gjennomført det mest effektive grepet for å sikre pressen best mulig tilgang til det som foregår i norske domstoler.», skriver Ina Lindahl Nyrud og Hege Fagerheim.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Det er et paradoks at selv om det siden 2018 har vært en lovmessig plikt til å foreta opptak under hoved- og ankeforhandling av forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige, er det kun Hålogaland og Gulating lagmannsrett, samt Nord-Troms og Jæren tingrett som gjør dette.

Retten kan også beslutte å gjøre opptak av andre deler av forhandlingene og av andre rettsmøter. Vi mener opptakene bør dokumentere alt som blir sagt - ikke bare forklaringer fra tiltalte, vitner og sakkyndige.

Det tekniske utstyret som mangler i de andre 400 rettssalene rundt omkring i landet, vil også kunne brukes til strømming av rettsmøter på domstolenes nettsider. Det vil realisere hensynet bak det grunnlovsfestede prinsippet om åpne rettsmøter på en langt bedre måte enn i dag.

Under koronapandemien har vi sett behovet for gode tekniske løsninger, også innenfor rettssystemet. I denne kriseperioden bevilget derfor regjeringen Solberg 25 millioner kroner til å innføre opptaksmuligheter, men nå er pengene borte i statsbudsjettet for 2022.

Til Rett24 antar Domstoladministrasjonen at dette engangsbeløpet må videreføres som en varig rammeøkning, slik at rettsopptak kan gjennomføres i alle domstoler innenfor en tidsramme på fire til seks år. Det betyr en kostnad på ca. 100 millioner, i snitt kun 250.000 per rettssal. Gevinsten er imidlertid stor: Når man er ferdig med den tekniske oppdateringen, går man rett og slett inn i en ny tidsalder for domstolene og for pressen som skal dekke det de gjør.

Opptakene inngår som del av rettsboken og skal arkiveres sammen med saken. Allmennheten og journalistene kan i dag gis innsyn i opptak dersom det foreligger særlige grunner, og det ellers er forsvarlig. Jusprofessor Ragna Aarli foreslår heldigvis å styrke denne formuleringen, og skriver i utredningen «Dokumentoffentlighet i straffesaker» at «Dersom målet er å oppnå en mest mulig korrekt fremstilling av saken i mediene, bør presse også kunne ha krav på dokumentinnsyn i lyd- og bildeopptak fra forhandlingene i ettertid.» Utredningen ble avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 28. februar 2021.

Størst mulig åpenhet i rettspleien er helt avgjørende for at journalister skal kunne utføre sitt journalistiske oppdrag. Dette kan våre medlemmer bekrefte, enten de jobber i store redaksjoner som dedikerte journalister innenfor retts- og krimjournalistikken, eller i mindre reaksjoner som mer sporadisk dekker aktuelle rettssaker.

Undersøkende journalistikk har bidratt til at straffesaker har blitt gjenåpnet og til at urettmessig dømte har blitt renvasket. For eksempel har journalist Tore Sandbergs kritiske analyser vært en sentral drivkraft til gjenåpningen av Liland-saken og Fritz Moen-saken. Birgitte Tengs-saken er på ny en vekker om at journalister bør ha mulighet til kritisk kontroll av myndighetene.

Journalistene må få bedre mulighet til å gjøre undersøkende journalistikk på krimfeltet. Lyd- og bildeopptak må innføres i alle landets domstoler.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS