Janne Bjørgan og Hallvard Moe ved UiB skriver om funn i Reuters Institute Digital
News Report.
Foto: Thor Brødreskift / Eivind Senneset
MENINGER:
Nordmenn er ikke så gira på KI-nyheter, faktisk
«Kunstig intelligens til stadig nye funksjoner. Det gjelder også i norske nyhetsredaksjoner. Men henger folk med i utviklingen? Og er nordmenn klare for journalistikk støttet av kunstig intelligens? », skriver Janne Bjørgan og Hallvard Moe.
Kunstig intelligens til stadig nye funksjoner. Det gjelder også i norske nyhetsredaksjoner. Men henger folk med i utviklingen? Og er nordmenn klare for journalistikk støttet av kunstig intelligens?
Temaet kunstig intelligens (KI) er over alt, virker det som. De siste ukene har oppmerksomheten vært rettet mot Metas melding om at de vil bruke Facebook- og Instagraminnlegg til å trene KI-modellene sine – med påfølgende diskusjon om personvern og opprop om sletting av kontoer. Nordmenn virker ikke særlig komfortable galde for at dataene deres skal brukes av KI.
Omtrent samtidig rapporterte Mediebedriftene at «9 av 10 norske medieledere mener at generativ kunstig intelligens markerer et revolusjonerende skifte i produksjon og konsum av nyheter og informasjon». Like mange av de spurte medielederne brukte KI til ulike arbeidsoppgaver, ofte til automatisering av journalistikk. Det inkluderer alt fra automatiserte anbefalinger, til at KI lager innhold som journalister så kvalitetssikrer. Slik bruk innføres vel vitende om språkmodellenes lemfeldige forhold til sannhet, og et svakt etisk grunnlag både for hva visse KI-modeller brukes til og hvordan de trenes opp. Og satsingen på denne typen teknologi oppmuntres av staten: I forrige uke delte Medietilsynet ut 23 millioner for å støtte innovasjon i små og lokale nyhetsmedier, hvorav en del gikk til nettopp KI-prosjekter. KI kan selvsagt både være en hjelp og en fare for informasjonsfrihet og det frie ordskiftet. Norske redaksjoner går nok forsiktig fram, med høy bevissthet om KI’ens fallgruver. I hvert fall debatteres KI ivrig i bransjen.
Men hva med leserne og seerne? Føler nordmenn seg på høyden når KI diskuteres, og er de komfortable med at journalister bruker KI?
En fersk internasjonal spørreundersøkelse bidrar med svar. Reuters Institute Digital News Report er en sammenlignende studie av nyhetsbruk, i år med data fra 47 land, deriblant Norge. Undersøkelsen zoomer inn på hvordan folk forholder seg til nyheter i hverdagen. Nytt av året er spørsmål om hvor mye folk har hørt om KI, og om KIs plass i nyhetsproduksjonen.
Lav kjennskap til KI
Tross den voldsomme oppmerksomheten, svarer kun 37 prosent at de har lest eller hørt veldig eller ganske mye om KI. Og kjennskapen er heller ikke jevnt fordelt: Yngre sier oftere de har hørt om mer om temaet enn eldre, de med høy utdanning kommer bedre ut enn de med lav utdanning, og flere menn enn kvinner sier de har kjennskap til KI.
De norske tallene er faktisk under snittet for alle land som er med i undersøkelsen (45 prosent), og også under det europeiske snittet (43 prosent). Det er verdt å merke seg at resultatet fra USA ligger hele 10 prosentpoeng høyere enn i Europa, noe vi antar henger sammen med amerikanske teknologifirmaer sin ledende posisjon. At teknologitørste nordmenn i et land med ekstremt høy bruk av digitale medier ikke melder større oppmerksomhet rettet mot KI er likevel overraskende. Det betyr at den gjengse nordmann, og i enda større grad visse grupper, nok opplever mindre fortrolighet med kunstig intelligens enn nyhetsbransjen og forskere kanskje tror.
Sterk skepsis til KI-produserte nyheter
Undersøkelsen spurte videre om hvor komfortable folk er med å lese nyheter produsert for det meste av KI med noe menneskelig tilsyn, og omvendt: nyheter for det meste produsert av en menneskelig journalist med litt hjelp fra KI.
Gitt at et flertall har lest lite eller ingenting om teknologien, er det ikke så overraskende at den største gruppen også er ukomfortabel med at KI skal produsere nyheter med journalisten som assistent (45 prosent svarer dette). Flere kvinner enn menn, og flere eldre enn yngre er ukomfortable ved tanken på denne typen KI-bruk.
Den manglende kjennskapen betyr imidlertid ikke at nordmenn er mer skeptiske enn naboene våre. Sett under ett er nordmennene i undersøkelsen mer komfortable enn svensker og dansker når det gjelder journalistikk produsert i hovedsak av KI, selv om den komfortable gruppen altså er i klart mindretall: 18 prosent i Norge mot 14 prosent i Danmark og Sverige. Her ligger også nordmennene høyere enn britene (der kun 10 prosent er komfortable med KI-drevet journalistikk), men betydelig lavere enn amerikanerne. I det amerikanerne går inn i sin valgkamphøst melder så mange som hver fjerde at de er bekvemme med journalistikk produsert i hovedsak av en KI.
Ideen om at journalister kan få litt hjelp av KI i arbeidet sitt er mer spiselig. Sett under ett er det flere som er komfortable med denne ideen enn ukomfortable (36 prosent vs. 25 prosent). Det er også verdt å merke seg at mer enn hver fjerde nordmann utrykker likegyldighet (27 prosent), noe som er et tvetydig svar. Det kan bety at de ikke bryr seg, men det kan også bety usikkerhet.
Til slutt graver undersøkelsen litt dypere i scenariet der den kunstige intelligensen står for produksjonen av nyheter med litt menneskelig hjelp, og spør hvor positive eller negative folk er til dette innenfor ulike nyhetstema. Flertallet uttrykker skepsis til den ideen for samtlige stoffkategorier. Utover det ser vi en tydeligere bekymring for at KI tar over de såkalte «harde» nyhetene som politikk, krim og næringsliv. Holdningen er mindre negativ for det som kalles «myke» tema: Kjendis- og underholdning, og kulturstoff. Redaksjonene har nok allerede erfaringer med hvilke tema som kan være KI-mat, og medieforskere bør se nærmere på hvordan nordmenn erfarer møtene med teknologien.
Hold på tilliten!
I en situasjon der langsiktige store spådommer om KI blandes med innføring av konkrete tjenester her og nå er det rasjonelt å ha en kritisk holdning. For nyhetsformidleres del handler det om å avstemme iveren etter å teste nye muligheter mot et mer avmålt publikum.
Vår undersøkelse viser nemlig også at nordmenns tillit til nyhetene er stabil, og at de etablerte redaktørstyrte mediene nyter høy tillit. Hvis KI skal være med i nyhetsproduksjonen, må redaksjonene vise at de vet hva de gjør, og forsøke å unngå feilskjær. Bruk og vurdering av KI bør være høyt på agendaen i journalistutdanninger og i kompetansebyggingen hos mediene selv.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.