Tenk om alle politikere og byråkrater hadde forstått hensikten med offentlighets­loven

I onsdagens VG anklages finansminister Jan Tore Sanner (H) for å ha brutt offentlighetsloven etter at han skal ha bedt sitt eget embetsverk om å vente med å sende ut dokumenter til pressen i valgkampinnspurten.

«Vi er ikke tjent med at de får dette i en oppjaget valgkampinnspurt. E-postene sendes derfor ikke før fristen. Jeg tenker sent torsdag.», skrev Sanner til embetsverket sitt.

Det er lett å være enig i vurderingen til Professor Christoffer Conrad Eriksen, som slår fast at offentlighetsloven er brutt. Vanskeligere er det å forstå forklaringen til finansministeren.

Krafttak for innsyn og faste ansettelser

«Innsynsbegjæringen fra DN kom samtidig med en rekke spørsmål som jeg måtte besvare. Jeg hadde derfor behov for å bli oppdatert på saken og trengte noe tid i en travel valgkampinnspurt. Men samtidig var jeg opptatt av at vi holdt oss innenfor fristen, og oppfattet at den var på tre dager.»

Sanner var ikke opptatt av at de holdt seg innenfor fristen. Han var opptatt av at de ikke svarte før de måtte.

Som jusprofessoren påpeker, «Kravet skal avgjerast utan ugrunna opphald.» slik det er formulert i offentlighetsloven.

Det største problemet med norske politikeres og byråkraters forhold til offentlighetsloven, er derimot etter mitt syn ikke at enkelte svarer først etter et «ugrunna opphald», men en manglende forståelse av hva offentlighetsloven er, hvorfor den er der og hva den omfatter.

Offentlighetsloven er der for å sikre at offentlige virksomheter er åpne og gjennomsiktige. Ikke for å tilfredsstille gravende journalisters behov for godt stoff, eller for å godte seg over at offentlige organer eller personer snubler, men for å styrke demokratiet.

Dessverre opplever vi i Halden Arbeiderblad jevnlig at byråkrater eller politikere leter etter argumenter i offentlighetsloven for å hindre innsyn. Utgangspunktet skal og bør i stedet være motsatt. Nemlig en ambisjon om åpenhet så langt det er mulig.

Det sier også offentlighetsloven noe om. Begrepet meroffentlighet slår fast at «når det er anledning til å gjøre unntak fra innsyn, skal organet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn».

I virkeligheten opplever nok de fleste journalister både i riks- og lokalpressen at mange byråkrater og politikere ikke forstår hva meroffentlighet betyr.

Så har vi i tillegg elefanten i rommet. Eller det sorte hullet i arkivet. Alt det offentligheten aldri får vite om. Fordi noen ikke gjør jobben sin.

Noen ganger må vi som kommune ta andre hensyn enn media er opptatt av

På grunn av enten manglende forståelse av hva som skal journalføres, eller manglende vilje til åpenhet i praksis, så er det uhorvelig store mengder med informasjon som aldri havner i en postliste. Og som offentligheten ikke får innsyn i før gravende journalister gjør jobben sin via andre kilder.

Mitt inntrykk er at manglende kompetanse og kultur er et større problem i alle Norges kommuner, enn i fylkes- og statlige organer, som ofte er mer profesjonelt organiserte og har større avstand til lokalsamfunnene de har ansvar for.

I området som Halden Arbeiderblad dekker, mener vi forbedringspotensialet er stort. Vi har gjennom flere år jevnlig opplevd at det foregår usynlig saksbehandling i kommunal administrasjon. For eksempel har vi flere ganger opplevd at det holdes møter i politiske underutvalg uten at det kunngjøres eller publiseres referater.

Jeg tror det er fordi noen ikke forstår offentlighetsloven eller velger å ikke forholde seg til den.

Det hjelper lite å forfekte en ambisjon om åpenhet i teorien, hvis man ikke gjør sitt aller ytterste for å etterleve ambisjonen i praksis.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.