Aftenposten har denne uken avslørt hvordan barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) benyttet seg av en pendlerbolig i Oslo betalt av Stortinget, mens han selv eide og leide ut en leilighet i Lillestrøm.
Det hadde Ropstad kunnet gjøre gjennom å være folkeregistrert på foreldrenes bolig i Agder.
Saken har vekket stor oppmerksomhet nasjonalt, og ble blant annet diskutert i mandagens Dagsnytt 18 på NRK.
I etterkant av publiseringen, har Aftenposten publisert flere saker om politikere som har brukt pendlerboligene på ulike måte. Blant dem er klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap).
Nina Selbo Torset forklarer hvordan Aftenposten har jobbet med sakene.
– Vi har brukt vanlige journalistiske metoder i dette prosjektet. Det inkluderer å snakke med mange ulike personer. Ved ett tilfelle fikk vi høre at vi burde se nærmere Kjell Ingolf Ropstad, men vi visste ikke hva vi kom til å finne, sier Selbo Torset til Medier24.
Og legger til:
– At Ropstad frem til november i fjor var folkeregistrert på gutterommet er en opplysning vi har gravd frem selv. Alle våre saker er bygget på våre egne undersøkelser der hovedmetoden har vært kobling av informasjon fra ulike registre. Vi har også fått innsyn i en del opplysninger fra Stortinget.
Selbo Torset sier at tipset som Aftenposten mottok ikke kom fra de omtalte politikernes politiske motstandere.
Avviser drittpakke
I arbeidet med sakene om pendlerboligene, har Selbo Torset hatt med seg sine journalistkollegaer Vegard Venli og Sigrid Gausen.
På spørsmål fra Medier24 om hvilke vurderinger Aftenposten gjorde omkring tipset i forbindelse med disse sakene, svarer Vegard Venli:
– Premisset for det spørsmålet er ikke helt riktig. Det er ordinært journalistisk arbeid som har gjort at denne saken er blitt en sak. Det er en åpen undring om hvordan reglene har blitt praktisert.
– Utgangspunktet er at disse menneskene styrer Norge, og vi tenker at det er av åpenbar interesse å vite hvordan reglene politikerne selv har satt praktiseres, uansett partitilhørighet.
Venli avviser at sakene er en såkalt «drittpakke» mot politikerne.
– En klassisk drittpakke er at noen kommer og gir deg dokumenter og opplysninger, som blir publisert. Slik har jeg aldri jobbet, og det har vi ikke gjort i denne saken heller.
– Det er vi som har funnet frem dokumentasjonen, og som bredt har kartlagt regelverket og faktaene. Vi undersøker uavhengig av partifarge, sier Venli.
– Viktig at alt stemmer
Aftenpostens saker baserer seg i stor grad på opplysninger de har gravd frem i folkeregisteret, eiendomsregisteret og skattelistene.
Denne jobben har vært omfattende, forteller Aftenposten-journalist Sigrid Gausen.
– Det tar jo tid å gå gjennom mye dokumentasjon. Så er det veldig viktig at alt stemmer, og at vi har dobbelt- og trippelsjekket at vi har fått med oss alle fakta og at faktaene stemmer, sier Gausen til Medier24.
Hun fortsetter:
– Man må høre med dem det gjelder, og dobbeltsjekke dette på flere måter. Det er jo flere måter å verifisere noe, og det er veldig viktig for oss.
Vegard Venli mener forvaltningen har gjort en god jobb i behandlingen av Aftenpostens innsynskrav.
– Vi har fått de dokumentene vi har etterspurt og folk har stilt opp og svart på spørsmål og opplyst om ting som ligger innenfor privatsfæren. Den delen har gått veldig greit, sier han.
