Ekskluderende russefeiring: Medie-Norge stiller feil spørsmål

Hvert år er det et nytt kull med unge som får oppgaven om å forme russefeiringen, uten overordnede hoder. En gjeng som skal ha sitt første møte med voksenlivet, og som klør i fingrene etter å løsrive seg fra autoritære meninger.

Dermed kan man stille spørsmål ved om innblandingen av ombudene og direktoratene og mediedekningen har noe virkning på hvordan russen velger å ferie og hvem de ferier med.

Vi ønsker jo alle at russetiden skal være inkluderende, men vi mener at mediefokuset per nå ikke bidrar til noen endring.

Når mediedebatten koker har russetiden oppfylt sin funksjon

21. april fikk vi høre flere såre historier fra årets russ i Debatten på NRK. Episoden «Er russetiden for alle?» tok for seg det stadig nevnte problemet om ungdom som føler seg utestengt fra feiringen.

Mobbeombud, utdanningsdirektoratet, professorer i sosiologi og foreldre som kommer sammen i store Facebook-grupper, for å diskutere barnas russetid. Alle med meninger om hvordan russetiden burde bli mer inkluderende. Samtidig pøser mediene på med såre historier om enkelte russ som opplever å bli utestengt. Det samme skjer hvert eneste år men hvorfor ser vi ingen endring i russetiden?

Morten Haave er lærer på Dønski Videregående skole i Bærum. Vi hører ofte om russetiden i dette området igjennom mediene og vårt inntrykk er at denne russen er av den mest ekskluderende sorten. Haave hevder i debattinnlegget «Russen regulerer seg selv» i Budstikka, at det er russens ansvar å skape endring, hvis det er det de ønsker.

Grupperinger skjer overalt. Vi er flokkdyr som av natur leter etter våre egne for å føle på tilhørighet i en stor verden. Haave skriver at russen kanskje bare avspeiler realiteten. «Seleksjon, ugjennomsiktige beslutningsprosesser, karismatiske ledere- alt dette vil russen møte etter skolegangen, før eller senere. Ute i konkurransesamfunnet.»

Er denne utvelgelsesprosessen en speiling av samfunnet vi lever i? Eller er det et bevisst valg russen tar hvert år?

Forventningene til russetiden er skyhøye, og er en tid mange gleder seg til. Skuffelsen over en russetid som ikke helt sto til forventningene kan føles knusende, noe som er fullt forståelig. Kom du ikke med på den bussen du ønsket? Eller ble det ikke helt den gjengen du først og fremst så for deg?

Vi ser deg og skjønner at du er skuffet. Men vi skal ikke gå i samme felle som resten av Medie-Norge med å skrive et portrettintervju om deg. Nå er det på tide at mediene stiller de rette spørsmålene til de rette instansene.

Millionsmell for NRKs gaming-villa: Har brukt over 20 millioner på huset

Sosiolog Marius Grefsen Vigen er inne på et forslag til løsning. Han har forsket på russetiden og unges festkultur. I en kronikk i Morgenbladet skriver han at når russen ekskluderes fra det offentlige byrommet vil gruppene bli mindre og mer spredt, og enkeltruss vil bli ekskludert. Dermed vil utvelgelsen av de mindre gruppene gå ut ifra personlig trivsel, og hvem du ønsker å feire med.

Så istedenfor å rette en pekefinger mot russens moral, må samfunnet heller gi rom i bybildet for større felles samlinger. For hvis alle skal bli inkludert til enhver tid, trengs det plass.

Den negative mediedekningen rettet mot 18-åringer har ikke gitt noen omveltende resultater. Så når skal Medie-Norge begynne å rette de kritiske spørsmålene mot de som faktisk kan gi russen den plassen de trenger i by og bygd, slik at russen kan velge inkludering?

Når alt dette er sagt må vi slutte å gå rundt grøten. Gruppering er ikke russens påfunn. Vi kan ikke kontrollere hvem som er venn med hvem, verken i russetiden eller ellers i livet. Men mediene kan kontrollere hva slags historier og hvilket fokus de har for å gjøre russetiden bedre.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.